Jeg er ganske så mør. I går ble jeg med to kolleger opp på golfbanen og siden de begge har spilt i noen år, så ble det selvsagt 18-hullsbanen. Jeg var litt spent, det må jeg innrømme. Jeg har jo vært med der en gang før sammen med en av dem, men da tok vi bevisst bare 6 hull for vi kom opp litt seint. Denne gangen hadde de to andre planer om å gå hele banen.
Vel, jeg hang med – og kom dårlig ut fra første slaget. Mildt sagt. Jeg er ikke god på utslag og det er ganske tungvint faktisk. Det er flere grunner til det, naturligvis. Dels er jeg jo fullstendig nybegynner og derfor ikke særlig flink, det er naturligvis hovedgrunnen. Men i tillegg så kommer det faktum at golfkøllene mine trolig er litt i korteste laget for meg (minus med å kjøpe usett på ebay), jeg har en skade i en hånd som gjør den litt ubehagelig å bruke og det sitter vel dessuten i en liten støkk etter lumbagoen jeg “slo på meg” i vår. Vil ikke ha den igjen. Så jeg spenner meg, og dermed hopper ballen 20 meter ca. Det er litt lite….
Det hjelper heller ikke når man blir pumpet full av gode råd. Det gjøres jo i beste mening, men siden jeg har disse små begrensningene så har jeg forlengst funnet ut at jeg slår best når jeg gjør det på min måte – selvsagt noenlunde i tråd med det vi lærte på kurset, men for at ikke rygg og hånd skal gå helt bananas så må jeg gjøre noen små tilpasninger og da blir det litt tull likevel. Så når jeg får for mange gode råd så blir jeg rett og slett stressa og spenner meg og da blir det tull. (Jeg har sett at når jeg klarer å slappe av i skuldre og håndledd mens jeg slår, så går ballen mye lenger.)
Det var rett og slett ikke noe stas å slå de første hullene. Moroa ble heller ikke forsterket av at de andre to ivret for å komme rundt banen før det ble mørkt, så dermed ble det mas fordi jeg var sein. (Man blir det med 8 slag ekstra…) Dermed ble jeg enda mer irritert og ble enig med meg selv om at jeg fikk heller bare slutte å slå etter hull 6 og i fremtiden får jeg bare gå og spille for meg selv. Jeg har jo fått med meg at noe av det viktigste er å komme seg unna vei, så man ikke sinker de som kommer bak nevneverdig, men samtidig så er min filosofi at når man inviterer med seg en nybegynner så må man faktisk tåle at det går litt seint, så lenge man altså ikke sinker noen andre, og vi hadde faktisk ikke noen rett bak oss da. Men så tenkte jeg at: “Jeg skal nå i allfall henge på banen rundt selv om jeg ikke slår, så vet jeg i allfall hvordan den ser ut.”
Den innstillingen holdt ” i ett hull” så ble det annen lyd. “Dette kan du også slå på”, sa kollega 1, “det er jo bare et par 3 og det er ganske lett å slå på”. Jeg var jo egentlig enig i det. Siden mitt problem først og fremst er å slå langt nok på utslag, så kan jeg ikke sinke noen fullt så mye på korte hull. Så jeg slo. Og jeg slo godt (til meg å være). Det ble 8 slag, mens de andre 2 lå på 4-5. Det kan man akseptere, synes jeg. På de neste hullene så lå jeg konsekvent 3-4 slag over de erfarne så jeg fortsatte bare å henge med. Klarte til og med å slå meg opp en bakke som visstnok pleier være litt ugrei for nybegynnere. Det tok meg selvsagt noen slag å klare det, men jeg finner ut at når jeg er blitt litt varm i trøya så er jeg ikke så aller verst på å sikte så det er sjelden ballene går helt ut i bushen. Derimot har jeg en sterk affinitet til vannhindere… 
Summa summarum, vi gikk hele banen gjennom og jeg prøvde meg på de fleste hullene. La opp til at “bruker jeg mer enn ti slag” så bare tar jeg ballen og gir meg. Det funket fint, unntatt da jeg havnet i en bunkers. Jeg bare måtte slå opp den ballen. Det har litt med trening å gjøre også, kjenner jeg. Det er ille nok at jeg tenderer til å klæsje ballen i vann, om jeg ikke attpå til skal utvikle bunkersfobi fordi jeg ikke klarer å slå meg ut av sanda. (Jepp, jeg klarte det. Jeg kom meg ut og endte på 13 slag omsider, men da tulla jeg mye på greenen også.)
Resultat ellers: Da jeg kom hjem var jeg så støl at jeg skulle omtrent ikke ha kommet meg i dusjen. Ryggen var knekt og beina passe ømme (joggeskoene jeg brukte er tydeligvis litt korte når det er litt nedoverbakker å gå). Fryktet i grunnen litt for retur av lumbagoen. Å gå er jo fine greier for ryggen, men jeg er litt skeptisk til effekten av å løfte og bære golfbagen – det blir unektelig litt skjevbelastning.
En god natts søvn fikset imidlertid mesteparten, så i dag er jeg bare støl i hofter og lår og armer, men ikke noe mer enn helt vanlig treningsstølhet, så jeg lurer på det ikke muligens blir en tur på driving range i morgen. Jeg må få littegrann kontroll på den utslag-delen føler jeg.
