Jeg har gitt meg e-bøkene i vold. Det er opptil flere grunner til det:

  1. Jeg “investerte” i iPad2
  2. Bokhylla er temmelig full og utbyggingsmulighetene for flere hyller er en smule begrenset
  3. Når jeg først har en iDings som gjerne er med på reiser så virket det som en god idé å kunne laste lesestoffet inn i den. 1 dings er lettere enn 2 bøker – særlig når dingsen er med uansett.
I uka som er gått siden “padda” kom i hus så har jeg lest meg bittelitt opp på emnet, og nesten lest ferdig min første e-bok. Det tok meg imidlertid et par dager å få e-boka inn i padda, hvilket muligens sier litt om min (mangel på) intelligens. Det lå nemlig utførlig instruksjon ute på bokkildens sider om hvordan man skulle få bok over på iPad. Enda gikk jeg i baret. Litt av det var min egen feil, jeg valgte nemlig å satse på Adobe Digital Editions som “bokhylle”. Det var forsåvidt greit å registrerer bruker der og laste ned den digitale edition’en på PC’n. Men så begynte bråket. Det sto i veiledningen at iPad måtte verifiseres. Jeg fulgte instruksen nøye, koplet til iPad og forventet at det skulle poppe opp en verifiseringsmeny, eller et vindu eller…noe?
Tomt, veldig tomt.
Det var den lørdagen.
Søndag gikk jeg på igjen med friskt mot. Som vanlig er google min venn og etter en større leteaksjon på nettet fant jeg opplysningen som ikke sto i bokkildens veiledning: man måtte verifisere fra bluefire som er appen man bruker for faktisk å få lest en bok i epub format. Da gikk det greit. Jeg gikk på jakt etter den billigste boka jeg kunne finne, som en test. Flaksen var med meg og jeg kom over en helt OK krim til bare 9 kroner . Røverkjøp, i allfall når det skal testes.
Bok ble lastet ned til Digital Editions og la seg pent på plass i hylla. Så var det å få den over på bluefire. Nytt googlesøk – og, selvsagt, man kunne gå via iTunes. Kople på iPad, søke opp bluefire i iTunes, legge til “program” (som jo egentlig var boka) og voilà – bok inne. Da våget jeg meg på en litt dyrere bok også.
Billigboka er nå nesten utlest. Synes nesten iPad er vel så grei å lese på når jeg ligger makelig henslengt i sofaen, som det en vanlig papirbok er. Kanskje ikke riktig så hjemmekoselig, men definitivt praktisk. I begynnelsen var det såpass skarpt bakgrunnslys at jeg ble rent sliten i øynene, men etter litt leting i bluefiremenyen så fant jeg ut at man ikke bare kunne endre skriftstørrelse (jeg måtte ha den litt mindre), man kunne også dempe belysningen på skjermen. Bra for øynene, bra for batteriet.
Så nå funker det så fint, atte. Billigboka er snart utlest, og jeg er begynt å søke etter lånebøker fra bibliotek. (Joda, jeg skal nok lese den andre innkjøpte boka innimellom, men ser fram til “e-lån” også.)  Foreløpig er utvalget skralt, men det virker som om bibliotekene har temaet oppe på dagsordenen og forhåpentlig rulles det ut etterhvert.