E-bøker til glede og litt besvær

Jeg har gitt meg e-bøkene i vold. Det er opptil flere grunner til det:

1. Jeg “investerte” i iPad2
2. Bokhylla er temmelig full og utbyggingsmulighetene for flere hyller er en smule begrenset
3. Når jeg først har en iDings som gjerne er med på reiser så virket det som en god idé å kunne laste lesestoffet inn i den. 1 dings er lettere enn 2 bøker – særlig når dingsen er med uansett.

I uka som er gått siden “padda” kom i hus så har jeg lest meg bittelitt opp på emnet, og nesten lest ferdig min første e-bok. Det tok meg imidlertid et par dager å få e-boka inn i padda, hvilket muligens sier litt om min (mangel på) intelligens. Det lå nemlig utførlig instruksjon ute på bokkildens sider om hvordan man skulle få bok over på iPad. Enda gikk jeg i baret. Litt av det var min egen feil, jeg valgte nemlig å satse på Adobe Digital Editions som “bokhylle”. Det var forsåvidt greit å registrerer bruker der og laste ned den digitale edition’en på PC’n. Men så begynte bråket. Det sto i veiledningen at iPad måtte verifiseres. Jeg fulgte instruksen nøye, koplet til iPad og forventet at det skulle poppe opp en verifiseringsmeny, eller et vindu eller…noe?

Tomt, veldig tomt.

Det var den lørdagen.

Søndag gikk jeg på igjen med friskt mot. Som vanlig er google min venn og etter en større leteaksjon på nettet fant jeg opplysningen som ikke sto i bokkildens veiledning: man måtte verifisere fra bluefire som er appen man bruker for faktisk å få lest en bok i epub format. Da gikk det greit. Jeg gikk på jakt etter den billigste boka jeg kunne finne, som en test. Flaksen var med meg og jeg kom over en helt OK krim til bare 9 kroner . Røverkjøp, i allfall når det skal testes.

Bok ble lastet ned til Digital Editions og la seg pent på plass i hylla. Så var det å få den over på bluefire. Nytt googlesøk – og, selvsagt, man kunne gå via iTunes. Kople på iPad, søke opp bluefire i iTunes, legge til “program” (som jo egentlig var boka) og voilà – bok inne. Da våget jeg meg på en litt dyrere bok også.

Billigboka er nå nesten utlest. Synes nesten iPad er vel så grei å lese på når jeg ligger makelig henslengt i sofaen, som det en vanlig papirbok er. Kanskje ikke riktig så hjemmekoselig, men definitivt praktisk. I begynnelsen var det såpass skarpt bakgrunnslys at jeg ble rent sliten i øynene, men etter litt leting i bluefiremenyen så fant jeg ut at man ikke bare kunne endre skriftstørrelse (jeg måtte ha den litt mindre), man kunne også dempe belysningen på skjermen. Bra for øynene, bra for batteriet.

Så nå funker det så fint, atte. Billigboka er snart utlest, og jeg er begynt å søke etter lånebøker fra bibliotek. (Joda, jeg skal nok lese den andre innkjøpte boka innimellom, men ser fram til “e-lån” også.)  Foreløpig er utvalget skralt, men det virker som om bibliotekene har temaet oppe på dagsordenen og forhåpentlig rulles det ut etterhvert.

Antikknerd

Jeg kan ikke akkurat gi meg selv tittelen “nerd”. Jeg er rett og slett ikke flink nok, men på den annen side så påstår jeg fremdeles at jeg er mer interessert i datastæsj enn de fleste av mine jevnaldrende. Resultatet av dette er at jeg nå sitter og hygger meg med å få få Adium til å virke på min iMac. Skikkelig fredagsmoro for en dame på 40+ ?

Adium?

For dem som ikke vet så er altså det en chatteklient a la msn, bare at Adium er for mac. Har i mange år brukt aMsn som er en annen chatteklient som egner seg for mac og jeg har forsåvidt vært godt fornøyd med den, men i kveld leste jeg at andre klienter kan brukes mot Facebook også og siden alle mine chattevenner synes å ha emigrert fra MSN til FB så tenkte jeg jeg skulle prøve. Den FB chatten er jeg nemlig veldig lite glad i. Facebookchatten ser ut til å ha tatt seg sykepermisjon i kveld for til tross for at jeg ser meldinger komme opp på diverse vegger så er tilsynelatende ingen av mine venner pålogget.

Kan de ha blokkert meg alle mann??? Samtidig?

Håper ikke det.

En venninne var i allfall innom msn kontoen sin i forbifarta her for noen minutter siden og da jeg testsendte melding dit så fikk jeg svar. Dermed så kan jeg anta at oppkopling mot msn funker i allfall. Får tro resten gjør det også, så skal jeg teste ut denne Adiumen en stund. Dumt den ikke virker mot Skypes meldingsfunksjon, men det ser det altså ikke ut som den gjør.

Dingser og duppeditter

Som tidligere nevnt er jeg en “dingsedame”, dvs. jeg er vel mer enn gjennomsnittet interessert i elektroniske dingser og duppeditter. Nå begynner ønsket om ny telefon å gjøre seg gjeldende. Siden jeg har mac hjemme så står jo iPhone ganske sterkt på ønskelista (særlig pga. alle applikasjonene som man kan få tak i), samtidig så er jeg ikke for glad i utseendet på den. Muligens er jeg den eneste i Norges

iPhone - har lyst på ja

land som ikke synes Apple produktene har såååå fantastisk design?

Derimot er jeg litt fan av brukeregenskapene, i allfall når det gjelder PC’er. Etter å ha brukt mac i flere år hjemme og windowsmaskin på jobb i enda flere år, så er jeg kommet til at jeg liker mac best. De er kjappere og greiere å ha med å gjøre. Så da hadde det vært innmari morsomt med matchende telefon også.

Men så var det det med utseendet da. Når det gjelder den biten så har jeg i grunnen vel så mye lyst på en telefon fra HTC. Det er mulig det bare er innbildning, men de virker slankere og lettere (nei, jeg har faktisk ikke sjekket målene med tommestokk).

Liker denne også, jeg.

Så kommer fornuften og blander seg inn. Den telefonen jeg har fungerer faktisk helt fint, og i de fleste andre tilfeller er jeg faktisk tilhenger av å “slite ut” ting før jeg bytter. Jeg er litt pinlig berørt over meg selv. Det er litt flaut å falle for reklamens makt på det viset. Faktisk.

Er kommet til at løsningen får bli at jeg venter. Regner med det kommer en ny versjon av iPhone om ikke så lenge så jeg skal vente og se hva den bringer. I mellomtiden lever jeg godt med min eksisterende Nokia, så får jeg heller revurdere kjøpe eller ikke kjøpe når det er gått litt mer tid.

Nå virker puls altfor godt

Hæ? Kan pulsen bli altfor god? Ja, faktisk. Det virker sånn. Prøvde meg med pulsklokke på styrketrening i går (moro å se hvordan pulsen endrer seg når jeg varmer opp) og faktisk var den oppe i “meget lett” treningseffekt noen ganger mens jeg trente styrke også. Det som er mindre gøy er at jeg har hjertefrekvens som galopperer avgårde. Kan jo ikke snakke om hvilepuls akkurat, for jeg ser den jo etter normal bevegelse når jeg tar på klokka. Men den skulle nok vært lavere.

Trøsten er at jeg har en grunn. Jeg er stressa! Av forskjellige grunner så kjennes det ut som kroppen har angstanfall, selv om hodet ikke er med på “moroa”. Hodet er rolig nok, men kroppen reagerer altså. (Ja, jeg vet hva som utløser det hele.) Snål erfaring egentlig, men har vært borti det før. Aner ikke om det finnes noen medisinsk term for det, -selv kaller jeg det bare for “fysisk angst”. Litt interessant å få målt det, likevel.

At hodet forholder seg rolig er bra ting, men (kremt) det ville vært enda bedre om det faktisk hadde virket. Etter å ha slitt og trent i en time i går så skulle jeg jo ha lagret treningsøkta i minnet på pulsklokka. Husket jeg det? Åneiiiiiida. Glemte helt å trykke knappen som lagrer økta, så beviset på min utholdenhet (eller mangel på sådan) er sterkt fraværende.

I dag skulle jeg prøve samme type kartlegging. Jeg holder jo stilen og prøver å sykle til jobb innimellom. Så nå skulle jeg altså måle anstrengelsen på distansen. Samme kortslutning av hjernen: ingenting lagret i dag heller. Det er til å få fnatt av. Det betyr nytt forsøk i morgen. (Ikke egentlig til skade for noe som helst da, for jeg har bare godt av sykkelturen når været er noenlunde OK. ) Noe sier meg imidlertid at jeg ikke burde ryddet vekk bruksanvisningen til klokka…

Sykkel, ja. Er det noe som er mer irriterende enn fluer når man sykler, så er det støv. Da jeg tørket støvet av sykkelen og planla litt sykling

Såååå kul liksom. Det hadde vel sett bedre ut om farten sto i stil til "imagen".

i forfjor så investerte jeg i briller. Billigste type – på ebay. Minuset med billigbrille er at den ikke har utskiftbare glass, så den er “solbrille” i tillegg. Ofte er det helt greit, men på overskyete dager som i dag så er det ikke til å komme fra at jeg ser litt…..idiotisk… ut når jeg kommer tråkkende med ca. samme fart som en snile i sirup, og så med de fartsbrillene på. Men brillene var billige, de sitter godt på nesa og holder støvet sånn noenlunde unna, så det får heller bare være.

Jeg påtar meg vervet som mobbeoffer når jeg kommer anstigende jobb.

Men smått om senn kjenner jeg anstrengelsene begynner å gi uttelling. Til tross for den (forhåpentlig) midlertidige hjerteklappen så kjenner jeg at formen begynner å bli bedre. Jeg kan på ingen måte kalle meg “sprek”, men jeg er klart litt mindre pudding enn jeg var for 2 måneder siden.

Det går rette veien.

Pulsen virker

For et års tid siden investerte jeg i pulsklokke. En venninne uttalte seg entusiastisk, og med min “dingsemani” så var det grunn nok til å prøve. Særlig ettersom jeg på det tidspunkt hadde intensjoner om å spasere til jobb noen dager i uka. Klokke ble innkjøpt, -og “parkert”. Årsaken var riktignok ikke bare latskap. En mindre sykehusinnleggelse midt på sommeren bidro til at fysisk aktivitet ble enda mindre fristende enn vanlig og klokke havnet i opplag…

I vårens store ryddeaksjon dukket den opp igjen.

I dag fikk den den store ære av å bli med på søndagstur. Jeg tenkte det kunne være morsomt å se om en vanlig søndagstur har noen treningseffekt. Resultatet ble forbausende bra. Ut fra automatikken skal lett treningseffekt for en person med min alder og størrelse ligge med hjerterate mellom 105 og 122 slag i minuttet. Nå er jeg ikke helt fortrolig med klokkas statistikk, men jeg lå visst i snitt på 106 beregnet over 53 minutter. Trolig har det vært enda litt lengre for jeg klarte å trykke meg vekk i menyene etter nesten halve distansen så da tror jeg jeg slettet sammendraget… . (Har ikke funnet igjen bruksanvisiningen nei…) Nå skjønner jeg ikke helt åssen den klokka regner ut det for samtidig som den hevdet at gjennomsnittspuls var 106 så påsto den også at jeg hadde befunnet meg “i sonen” i 28 minutter. Regner jo med at “sonen” er det området der man antar at en viss treningseffekt oppnås, så der motsier den seg selv – tror jeg?

(Note to self: Igangsette leteaksjon etter manual så jeg skjønner hva menyene prøver å fortelle meg.)

Forøvrig kunne klokka fortelle meg at jeg hadde en puls på 70 før jeg begynte å gå. Trøster meg jo med at vanlig hvilepuls da bør være noe lavere, for jeg hadde jo tross alt vært i litt aktivitet før jeg kom til startpunktet for turen. Og dessuten er jeg stressa.

Jeg følger med på askeskyenes bevegelser og funderer stadig på om det er vits i å legge ut på reise  i morgen. Er  blitt trofast leser av met.no de siste par dagene. Slik det ser ut nå på værvarselet så blir det ikke tur for da  kommer asken til å henge over minst en av flyplassene jeg må gjennom på ca. det tidspunkt jeg skal være der. Sånt blir det neppe flyvning av.

Det gir meg litt hodebry det der. Hvor mye skal man “ofre” for et møte der det ikke er 110% nødvendig at man møter (jeg er nok ikke den mest sentrale personen i den forsamlingen) når det er såpass store sjanser for at både jeg selv og andre møtedeltakere blir sittende fast et eller annet sted underveis?

Jeg regner meg som rimelig pliktoppfyllende, men det forekommer meg at det der kan bli et fravær med fryktelig lite “valuta for pengene” for både jobben og meg selv.

SPA deg ned i tide, det er ingen skam å snu…

Det er litt sånn  her også nå. Særlig den SPA delen av det. Jeg er  nemlig så heldig at jeg har et SPA et par mil unna så i dag skal jeg avgårde å bli knadd. Det kommer nok til å hjelpe bra på en stiv og spent rygg. Det ble litt bedre etter trening på torsdag, men stresset sitter godt fast. (Nå må jeg innrømme at jeg egentlig hadde planer om ansiktsbehandling, men hudpleieren hadde tatt påskeferie….)

Uansett har jeg sikkert vel så mye bruk for en runde aromaterapi/massasje, som jeg har for hudpleie.

I tråd med “ny og forbedret livsstil” så har jeg vært på vekta i dag. Den står pinlig stille, men jeg tror jeg har krympet litt i omkrets, for å si det slik. Nå skal jeg begynne med jevnlig måling også, tenker jeg. Og mens vi snakker om vekt.

Supervekta mi

Nå er det blitt rent morsomt å gå på vekta. Jeg har nemlig “investert” i tidenes duppeditt. Den er ikke fullt så kul som robotstøvsugeren, men en god nr. 2. Jeg leste om “Withings-vekta” i bladet Hjemme PC og klarte ikke dy meg. Skammer meg som fy, men den gamle vekta var faktisk utrangert så jeg har en stund tenkt på å kjøpe ny. Men jeg mente ikke å kjøpe så dyr vekt altså . Men da jeg kom over denne som kommuniserer trådløst med PC’n og legger inn vektkurver og estimerer fettprosent så klarte jeg ikke dy meg.

Fy skam på meg (men moro er det).

Ikke min dag i dag

“Det er min dag i dag”, synger Åge Aleksandersen.

Det er nok hans dag ja, for det er slett ikke min.

I dag ble jeg oppringt mens jeg satt på jobb – på min private mobil. Vanligvis er jeg ikke glad i privatsamtaler i arbeidstida, men denne fikk meg til å sperre ørene opp. Jeg er blitt en spammer. Min nettilbyder hadde blitt gjort oppmerksom på at det kom spam fra min ip????? Hallo? Vel lider jeg av periodisk skrivekløe, men å kalle meg for spammer er nå å ta hard i.

Kundekontakten ymtet fort frampå om virus. Eller hacking av trådløst nett…

Jeg er jo prinsipielt enig. Virus og trojanere kan gjøre ekle ting i så  måte har jeg forstått. Men det er et par små haker ved teorien:

1. Jeg har mac som er mindre virusutsatt enn Windowsbaserte maskiner.
2. Jeg er litt nettparanoid, så til tross for mac så har jeg også antivirus installert og det går hele tiden når jeg er pålogget.
3. Jeg kjører jevnlige scan av disken og har enda ikke hatt et eneste virus. Har i hele min PC-aktive tid lempet ut to temmelig ufarlige trojanere. Det er alt.
4. Nettet mitt er kryptert og det med et passord som en passordgenerator regner som “sikkert”. Skulle noen sneket seg inn her måtte det skjedd i de 10 minuttene det tok fra jeg plugget i routeren til jeg hadde fått lagt inn krypteringspassordet. Jeg betviler ikke at det likevel er mulig å snike seg inn, men ikke regner jeg med at naboene er troende til det og med passord og kryptering tror jeg at “noen” måtte jobbet litt for saken. Alle passord kan sikkert løses men mitt er såpass bra at det er ikke bare å taste inn “abc-blablabla” for at det skal virke. Det må litt mer til.

Så jeg skjønner lite.

Men jeg har lyst til å finne ut av det, for jeg er dønn sikker på at jeg ikke spammer med hensikt, og jeg er like sikker på at jeg ikke vil ha snoking i mitt nett selv om jeg ikke har de store hemmelighetene.

Har dog en potensiell forklaring på fenomenet. Jeg vet jeg prøvde å kople mobilen opp mot nettet her en kveld og da slet jeg som fy med å kople den fra igjen. Måtte til slutt slå av hele telefonen og slå den på igjen før jeg fikk den pokkers internettoppkoplingen vekk. Har nå  sendt mail til nettleverandøren og spurt om det kan forklare problemet. Håper svaret er “ja”, selv om det trolig betyr at jeg må ha antivirus på mobilen også. Burde være unødvendig så lite som jeg bruker den mot nettet, men… akk, ja.

Har fått med meg ukas første trening i kveld og er ganske stolt av meg selv. I dag følte jeg meg nemlig i humør til å øke fra 2 til tre sett. Det kjennes i muskler både her og der, men forhåpentlig får det fart på systemet etter hvert. Vil gjerne bli litt fastere i fisken, og noe må det da hjelpe? Gledet meg til en dusj og så hjem til middag, men akk – der kom “ikke min dag-syndromet ” igjen. Hadde husket treningstøy og hadde husket håndkle, men sjampo og såpe lå igjen hjemme. Dermed var det  bare  å forbli i surt treningstøy (søren, må sette på en vaskemaskin…) til jeg kom hjem og fikk dusjet i min hjemlige dusj.

Dessverre måtte jeg innom butikken på vei hjem. Snill betjening nevnte ikke med et ord at gamle damer med fordel kan la være å vise seg offentlig i treningsbukse.

Oppgradering av maskinparken

Jeg tilstår: jeg er en “dingsedame”. Det er ingen overraskelse for dem som kjenner meg IRL, men kanskje bittelitt uvanlig for en dame i godt voksen alder? Elektroniske dingser til alle formål er morsomt (nei, skru av de tvilsomme tankene nå…. ) I dag er det rehab av laptop som står på planen.

Jeg var faktisk av dem som lenge holdt igjen med den digitale hverdagen. Jeg fikk min første skikkelige hjemmePC i 2004 etter at jeg hadde gått sykemeldt en tid og ikke hatt tilgang på jobbens PC slik at jeg kom meg i nettbanken en gang. Det ble installasjon av nett i heimen og innkjøp av Toshiba laptop.

2 år etter avgikk den ved døden, like etter at garantien var utgått. Dvs. den lot seg lett vekke tillive igjen mot et lite vederlag så jeg fikk liv i i den igjen, men da hadde jeg altså blitt nysgjerrig på Mac. Toshiba ble solgt billig som PC nr. 2 til en kollega, og jeg kjøpte macbook – enkleste utgave. Den var (og er) jeg godt fornøyd med, men etterhvert som jeg ble mer aktiv på nett ble den byttet ut med iMac. Større og med mer futt. Det er forsåvidt ikke det lureste jeg har gjort. Selv om jeg liker maskinen godt så hadde jeg fint klart meg lenger med macbooken. Jeg får ikke utnyttet to maskiner til fulle uansett. Men gjort er gjort og spist er spist. Nå har jeg altså to, og macbooken har etterhvert syknet hen pga. mangel på bruk, dvs. batteriet har tatt kvelden så den er helt ubrukelig uten strømtilkopling.

Det er faktisk ganske dumt når jeg vanligvis bruker den på reiser. Kjekt å ha på stille hotellrom om kvelden når jeg er på alenetur. Og det er jeg som oftest. På hotellene klarer jeg meg jo fint, for der er strøm – men skal jeg hale den opp på en flyplass blir det litt verre. Derfor har jeg nå investert i nytt batteri til stakkaren. Må vel bruke helga på å “kalibrere” batteriet (dvs. lade opp – lade ut – vente og lade opp igjen) men så er den forhåpentlig fit for fight i sommer.

Huset er også blitt beriket med  trådløst nett igjen, så kanskje litt surfing overføres til sofakroken? Har jo vært trådløs før også, men røk opp i litt uenighet med den trådløse routeren om kryptering. Så snart jeg la inn kryptering så stengte den ute meg også. Det er litt dumt, så jeg har kjørt veldig stasjonært og “med tråd” en god stund nå – til jeg gav opp og kjøpte AirPort Express samtidig med ny batteripakke til macbook’en. Der funka både signal og kryptering etter noen få minutter, gitt.