I rykk og napp…

Når mørke’ no har senka sæ… osv. 

Ja, for det er jo ikke blitt nok vår enda til å være lyst, enda meteorologisk institutt har kommet med “vårvarsel” både her og der. Jeg er glad for det. Jeg er nemlig på utprøvingsstadiet, og der kan kveldsmørket komme godt med. 

Jeg må nemlig innrømme det: jeg kjøper og leser ukeblader.

Sist uke så jeg en artikkel om en dame som  hadde begynt å jogge etter passerte 60 år. Jeg er ikke passert 50 enda… Altså måtte det være håp for meg også. Det ble jo ikke bedre av at jeg en kveldsstund satt og mimret med en venninne om gamle dager da jeg faktisk kunne jogge såpass at jeg var med på Grete Waitzløpet et par ganger (jepp, jogget – gikk ikke).

Søndag kveld ble joggeskoene fisket fram. Optimistisk fisking. Jeg klarte nemlig ikke fri meg fra tanken på at da jeg var ung og sprek og 24 år så holdt jeg omtrent på  å dø etter 50 meter (jeg begynte å jogge på mølle, så jeg var veldig klar over distansen). Nå er jeg ca. bortimot dobbelt så gammel og, vel… Kunne jeg klare 25 meter tro?

Mobilen, med dertil egnet app, ble stappet i lomma på overtrekksdressjakke *puh* som har ligget som skapfyll siden 2004, sko ble snørt på og jeg la av gårde etter på forhånd å ha planlagt: “Dit skal jeg, så snur jeg, og så ser jeg hvor mye jeg orker løpe.”

Første strekket ble på vel 600 meter. Så gikk jeg et par hundre meter før jeg jogget tilbake igjen. Det blir 1,2 km jogging, det. Tenk, så det så. Det første strekket var da 12 ganger lenger enn det jeg klarte som 24 åring. Tilsammen klarte jeg da rimeligvis 24 ganger så mye hvis jeg regner jogging begge veier som en økt. 

Fyttikatta så sprek jeg er. 

Full av selvtillit og ego skrøt jeg av meg selv til kollega (som er i god form). Hun var ikke like imponert. “1,2 km??? Det er da ikke mye….” Takk for den, liksom. For henne er det ikke mye, for meg er det masse. 

Når middagen er seget nedafor adamseplet, skal jeg snøre på meg skoa og prøve igjen. Nemlig!

E-bøker til glede og litt besvær

Jeg har gitt meg e-bøkene i vold. Det er opptil flere grunner til det:

1. Jeg “investerte” i iPad2
2. Bokhylla er temmelig full og utbyggingsmulighetene for flere hyller er en smule begrenset
3. Når jeg først har en iDings som gjerne er med på reiser så virket det som en god idé å kunne laste lesestoffet inn i den. 1 dings er lettere enn 2 bøker – særlig når dingsen er med uansett.

I uka som er gått siden “padda” kom i hus så har jeg lest meg bittelitt opp på emnet, og nesten lest ferdig min første e-bok. Det tok meg imidlertid et par dager å få e-boka inn i padda, hvilket muligens sier litt om min (mangel på) intelligens. Det lå nemlig utførlig instruksjon ute på bokkildens sider om hvordan man skulle få bok over på iPad. Enda gikk jeg i baret. Litt av det var min egen feil, jeg valgte nemlig å satse på Adobe Digital Editions som “bokhylle”. Det var forsåvidt greit å registrerer bruker der og laste ned den digitale edition’en på PC’n. Men så begynte bråket. Det sto i veiledningen at iPad måtte verifiseres. Jeg fulgte instruksen nøye, koplet til iPad og forventet at det skulle poppe opp en verifiseringsmeny, eller et vindu eller…noe?

Tomt, veldig tomt.

Det var den lørdagen.

Søndag gikk jeg på igjen med friskt mot. Som vanlig er google min venn og etter en større leteaksjon på nettet fant jeg opplysningen som ikke sto i bokkildens veiledning: man måtte verifisere fra bluefire som er appen man bruker for faktisk å få lest en bok i epub format. Da gikk det greit. Jeg gikk på jakt etter den billigste boka jeg kunne finne, som en test. Flaksen var med meg og jeg kom over en helt OK krim til bare 9 kroner . Røverkjøp, i allfall når det skal testes.

Bok ble lastet ned til Digital Editions og la seg pent på plass i hylla. Så var det å få den over på bluefire. Nytt googlesøk – og, selvsagt, man kunne gå via iTunes. Kople på iPad, søke opp bluefire i iTunes, legge til “program” (som jo egentlig var boka) og voilà – bok inne. Da våget jeg meg på en litt dyrere bok også.

Billigboka er nå nesten utlest. Synes nesten iPad er vel så grei å lese på når jeg ligger makelig henslengt i sofaen, som det en vanlig papirbok er. Kanskje ikke riktig så hjemmekoselig, men definitivt praktisk. I begynnelsen var det såpass skarpt bakgrunnslys at jeg ble rent sliten i øynene, men etter litt leting i bluefiremenyen så fant jeg ut at man ikke bare kunne endre skriftstørrelse (jeg måtte ha den litt mindre), man kunne også dempe belysningen på skjermen. Bra for øynene, bra for batteriet.

Så nå funker det så fint, atte. Billigboka er snart utlest, og jeg er begynt å søke etter lånebøker fra bibliotek. (Joda, jeg skal nok lese den andre innkjøpte boka innimellom, men ser fram til “e-lån” også.)  Foreløpig er utvalget skralt, men det virker som om bibliotekene har temaet oppe på dagsordenen og forhåpentlig rulles det ut etterhvert.

På banen igjen, så vidt

Lenge siden siste innlegg -igjen. Det har hatt sine grunner. Jeg ble sendt til utredning for brystkreft og med ett ble verden satt litt på vent, kan man si. Det viste seg heldigvis å være falsk alarm med noe som bare liknet, men undersøkelsen viste ingen tegn til “ekte kreft” så jeg kunne senke skuldrene igjen. Det vil ta sin tid, kjenner jeg.

Dels var det faktisk litt for spennende ventetid. Det ble mye “tenkom, hvis om” som svirret rundt, dels ble jeg (atter en gang) ikke imponert over helsevesenets effektivitet. Første beskjeden jeg fikk gikk ut på at det var 5 ukers ventetid før jeg kunne komme til utredning. Når fastlegen hadde ymtet om 1 uke (=det haster) så var ikke det særlig betryggende.

Etter en del telefonmas og inntreden på “fritt sykehusvalg” banen så ble de 5 ukene krympet til 3, men lenge nok å vente for det.

Jaja, det gikk jo bra denne gangen.

Nå begynner jeg så smått å få litt guts igjen. Har hele tiden vært flink og gått mine vante søndagsturer, men begynner nå å kjenne på den dårlige samvittigheten over at jeg ikke er kommet i gang med trening igjen. Vurderer å bytte til et treningssenter som ligger nærmere for en periode. Må tenke meg om litt til, men burde i mens få sparket meg ut døra til treningssenteret der jeg faktisk er medlem. Skal ikke se bort fra at det blir en tur nå i uka som kommer. Må jo få begynt, for svingende!

Men nå skal jeg altså hive meg avgårde på dagens søndagstur. Det er 3+ ute og strålende sol, så jeg kjenner det blir å klistre på seg den tykke fleecen, og må nok ha med hansker også.

På tur

Jeg tjuvstarter på sommeren. I morgen skal jeg å se på båt som er lagt ut for salg og for å få til det er dette blitt en helg i bilkjøringens tegn. Men det er greit det. Bilen har nettopp vært på service så jeg kan like gjerne sitte i den som i stua.Blir kanskje litt dårlig med søndagstur i morgen (til fots), men til gjengjeld fikk jeg besøkt en venninne som jeg ikke ser så veldig ofte. Koselig. Lurer forresten på om bilen overlever natta? Hotellets parkeringsplass var full så jeg måtte parkere på den kommunale P-plassen ikke så langt vekk. Det skal vel være trygt nok, men liker det ikke. Jeg er feig sånn.

Er spent på resultatet av morgendagens befaring. (Se båtblogg for nærmere funderinger…) Det er stort innkjøp og mye som skal gå i hop, så jeg er nesten litt nervøs for at båten skal se like bra ut i virkeligheten som på bilder.

Lurer på om det er godt eller dårlig tegn? Man skal jo helst ikke kjøpe det første og beste, men på den annen side er mine impulskjøp gjerne av det større slaget. F.eks. ble leiligheta jeg bor i på 8. året kjøpt mer eller mindre på impuls.

På handler’n igjen – snart (17. mai-konsekvenser)

Uff, man får stadig nye ideer til ting som “må” kjøpes. Siste dille er bunadsutstyr, trigget av møtet med min bunad som har hengt uforstyrret i skapet i mange år. I år var den på, men jeg oppdaget til min skrekk at skjorten hadde gulnet fryktelig, enda jeg trodde jeg hadde gjort alt rett ved å vaske den rett etter bruk for så å legge den vekk uten å stryke den.

Men gul var den. Og siden jeg ikke var sikker på værgudene så ble det ikke til at jeg strøk skjorte før om morgenen 17. mai, da jeg så at det ikke var umiddelbar fare for regnbyger. Dermed ingen tid for skjortevask. Heldigvis var de verste felten på innsiden av et erme og på innsiden av halslinningen, så jeg tror ikke jeg så altfor ille ut.

Men tilbake til shoppingen: jeg må ha skjortepose! Jeg har i alle år oppbevart skjorten i en plastpose og nå leser jeg på husflidens sider at det må være tøypose. “Bruk et gammelt putevar”, sier min alltid økonomisk anlagte mor. Det er selvsagt en tanke, men ettersom min ene tante klarte å kaste putevaret med sin skjorte i under en ryddeaksjon for mange år siden (naturligvis i den tro at det bare var et putevar) så tror jeg faktisk ikke jeg tør. Jeg vil ha skjortepose.

Var inne på husflidens nettsider og oppdaget til min glede at “ekte” poser ikke koster skjorta! 100 kr. (dvs. 98,-) for skjortepose og 399,- for en bunadspose. Tror jammen jeg skal bevilge meg begge deler for riktignok har stakken hengt i en pose, men den ser jeg nå er gummiert på innsiden og det er kanskje heller ikke så lurt med tanke på lufting. Det virket lurt den gang posen ble kjøpt,men tror jeg ombestemmer meg nå.

Tenker det blir tur til nærmeste “husflidsby” på lørdag for innkjøp av egnet emballasje til finstasen.

+ – kg

Det er til å få fnatt av.  I 2-3 måneder nå så har jeg vært rimelig flink med fysisk aktivitet flere ganger i uka, men det ser altså ut til å gi null utslag på vekta. Riktignok var ikke vektreduksjon hovedformålet, jeg bare kjente at jeg var i så dårlig form at noe måtte gjøres. I så måte har jeg lyktes for jeg kjenner jo at formen har bedret seg.

Det hadde bare vært så gøy om jeg kunne fått litt spinoff med tanke på vektreduksjon også .

Jeg skal ærlig innrømme at jeg ikke har gjort noen forsøk på å spise mindre eller sunnere, men på den annen side har jeg neppe spist mer eller mer usunt heller. Den delen er omtrent som den var. Skulle ikke da mer muskler og mer aktivitet forbrenne vekk bittelitt? Tross alt har jo vekta vært stabil i mange år, så jeg må jo ha vært i en viss balanse mhp. inntak og forbrenning av kcal?

Skjønner ikke dette jeg.

Men får la være å klage for mye, for som sagt er hovedmålet “nådd” – formen er klart blitt bedre.

Bjørkebesvær

I likhet med mange andre er jeg forsynt med pollenallergi. Bjørk og stort sett alle dens kryssallergier krangler med systemet. Det betyr at hvert år på denne tiden går jeg rundt og “snørrer og gørrer”. Nå takker jeg forsåvidt skjebnen for at det er bjørk og ikke gress jeg reagerer på, for så lenge det er bjørk så er det tross alt snakk om 2-3 uker med ubehageligheter hver vår og det kan man jo egentlig leve veldig greit med. Det er bare så innmari irriterende mens det står på .

I år har jeg egentlig vært veldig heldig (så langt). Antakelig skyldes det det kalde været og at jeg startet medisinering i rett tid. Ikke har jeg rennende nese og øynene klør bare litt midt på dagen. Vanligvis er det mye verre enn som så. Men på den annen side så har jeg bivirkningene av medisinen da: trøtt, trøtt og atter trøtt. Dessuten svir øynene. Regner med medisinen til en viss grad “tørker opp” slimhinner og dermed så blir jeg fortere sliten i øynene enn ellers.

Men det er ikke stort å gjøre ved det. Heller trøtt og sliten en periode enn konstant rennende og kløende. Prøver å være flink og holde meg mest mulig innendørs i sesongen. Det er ikke tvil om at det hjelper. (Flaks at jeg egentlig er “inne-menneske”). Det medfører imidlertid enda litt flere restriksjoner i tilværelsen. Soverom luftes f.eks. ikke før solen har gått ned. Minst mulig pollen inn der, takk. Klær henges ut sjeldnere (nåja, har tørketrommel) og håret får en oppgradert vaskefrekvens. Mot ellers ca. 2 ganger i uka, så blir det nå vask 3-5 kvelder. Prøver å minimalisere shampobruken de ekstra gangene og helst holde meg til bare lunkent vann.

Heldigvis er snart en uke unnagjort, 2 more to go!

Dustebjørk!

Istid

Som den voksne og reflekterte (?) kvinnen jeg er burde jeg ha noen velformulerte meninger om 1. mai. Det har jeg ikke. I min familie har aldri 1. mai vært noen stor greie og dermed har jeg ikke klart å opparbeide de store meningene om den dagen heller.

Det første som slo meg i morges da jeg lurte på om jeg hadde noe å skrive om dagen var: “Is-sesong”. Det sier litt om det politiske engasjementet, er jeg redd. Årsaken til denne tanken er naturligvis at jeg koplet tilbake i til mimremodus. Da jeg var barn var 1. mai innledningen på is-sesongen. Det var “ikke lov” å spise is før 1. mai. Det var heller ikke lov å gå barbeint.

I voksen alder har jeg glatt satt begge disse gamle reglene til side. Is kan spises året rundt (en annen sak er at jeg ikke er veldig glad i det) og barbeintsesongen starter når det er varmt nok, men et øyeblikk fikk jeg “flashback” til barndommen, der mor eller far sto i kø på en av byens kafeer for å få kjøpt årets første softis. Det var absolutt et høydepunkt for softis var på ingen måte hverdagsmat. Senere på sommeren kunne det vanke vanlige ispinner ganske ofte, men softis ble det ikke mange av i løpet av sesongen. Normalkvoten var vel en på 1. mai, en på 17. mai og så en eller to senere på sommeren.

Tror imidlertid ikke jeg blir så nostalgisk at jeg går på softisjakt i dag.

Årets første bad

I fjor fikk jeg en utfordring: “Blir du med og tar årets første utendørsbad før 1. mai?”

Det ble jeg ikke. På den tid gikk jeg og ventet på en operasjon og følte meg generelt småtufs, selv om jeg på ingen måte var alvorlig syk. Utfordringen ble ikke mottatt. Men den har ligget og gnagd i bakhodet siden. Litt! Jeg er ikke konkurransemenneske for 5 øre, men når det gjelder å konkurrere litegrann med meg selv så er jeg mer frampå.

Jeg begynte å trene og premien var å gå i badeland etterpå. Badeland har kaldtvannskulp ved badstua… Jeg måtte jo prøve for  å se hvor langt viljen holdt. Den holdt helt ned. Sjøvann pr. 30 april kan da ikke være kaldere enn en kuldekulp som holder 3 grader, kan det vel? Bestemmelsen fikk bedre og bedre tak – det skal bades før 1. mai. “Bading” betyr i denne sammenheng at jeg skal nedi til halsen og i det minste ta noen svømmetak.

Stranden ble valgt med omhu. Passe brådypt så man slipper å vasse flere titalls meter før det blir dypt nok til å dukke nedi. Noen steiner å legge klærne på, og attpåtil litt i le for vinden (i dag i det minste). Påkledning ble valgt med like stor omhu. Bikini som jeg nesten ellers aldri bruker. (Det er lettere å vri seg ut av våt bikini enn hel badedrakt, i allfall hvis man skal  holde anstendigheten noenlunde intakt. ) Deretter T-skjorte i ull og mikrofleecegenser utapå der igjen. -aller ytterst en overtrekksdress som er lett å kle på og av og som ikke sanden fester seg for godt i. Jeg var klar for dyst.

Avkledningsseanse på strand vakte trolig en viss munterhet. Det er ikke tett “befolket” der, men akkurat i det jeg satte fra meg posen med håndkle og tørr truse (!) så kom en bil opp til en  hytte et stykke unna. De kunne knapt unngå å se badeseansen… Samme det. Har man bestemt seg, så har man bestemt seg! Skoa gikk først, deretter fulgte lagene med varmt tøy fortløpende til jeg sto der i noget utdatert bikini og veldig vinterblek kropp. Det var bare å marsjere uti.

Det var kaldt, men ikke så  kaldt som jeg hadde fryktet på forhånd. Jeg vasset ut til vannet sto litt over kneet, så var det bare å plaske nedi. Svømmetakene ble tatt uten å skrubbe knær i bunnen. Opp igjen og inn i håndkle. Overkropp tørkes først, med bikiniBH og alt. Ullskjorta ble trukket over før jeg fjernet bikinitopp. Decent! Riktig anstendig. Mikrofleecen kom kjapt på. Bikinitruse og høyhalset fleece er merkelig kombinasjon, men i allfall matchet fargene noenlunde. Alltids noe!

Bytte underdel var verre, men med håndkle svøpt som sarong klarte jeg det kunststykket også uten å bli beskyldt for “blotting på offentlig sted”. Tilskuerne fikk heller tåle et glimt av ren & pen dameunderbukse i det jeg halte på meg overtrekksbuksa. Da ble det for vrient å manøvrere “håndklesarongen”. Skoa fulle av sand, og kalde tær! Men meget fornøyd “førtis”. Badet gjennomført. Utfordring tatt og det er deilig å konstatere at man ikke er blitt for gammel og satt til å leke og være litt gal. (Dessuten var det innmari godt med varm dusj da jeg kom hjem og med god middag innabords og kosedress på, så tror jeg det blir en utmerket kveld.)

Badesesongen er herved åpnet .

Fredagsstolt

Av og til er det vanskelig å finne  på titler til blogginnlegg. Dette er resultatet av en slik idétørke. Ikke desto mindre er det sant. Jeg tok en “varetelling” i dag.

• Mandag: styrketrening,   1 time
• Tirsdag: sykle til og fra jobb, nesten 1 time tilsammen
• Onsdag: som tirsdag
• Torsdag: ny runde med styrketrening, 50 minutter.
• Fredag: ikke søren!  ;)

Litt fri skal man ha, ikke sant?

Men jeg er faktisk stolt av meg selv. Å gå fra 100% sofabonde til faktisk å røre på seg 4 ganger i uka er grunn god nok til det for meg. (Og da har jeg ikke en gang nevnt søndagsturen, så strengt tatt er det 5 dager på rad.)

Riktignok har jeg ikke tatt mål av meg til å trimme riktig så mye på regulær basis. Neste uke skal jeg f.eks. på reise med jobben et par dager, og da blir det mye stillesitting og lite trim, men litt får jeg vel rørt på meg da også. Litt er bedre enn ikke noe. Håper jeg!