Litt labert for tida

Uff, jeg som var så godt i gang med å være aktiv… Nå ser det ut som helligdagene i mai helt har knekket skjemaet mitt. Eller…jeg er i ferd med å jobbe meg inn igjen . Torsdag dro jeg på trening. Kjente det godt i skulder/brystmukulatur etterpå, for jeg fortsatte med samme mengde vekter som der jeg slapp før alle fridagene kom dumpende. Litt støl på fredag, kan man si.

I går var jeg hjemmedaffende. Dvs. jeg fikk unna litt husarbeid, men det er en enkel sak når man har robotstøvsuger og tørrmopp. Fjerner knappest noen kalorier da. Men det ble både renere og ryddigere. Pga. litt turing og litt latskap hadde leiligheta begynt å “flyte” litt igjen og det kan vi jo ikke ha noe av når jeg fikk det så bra etter vårens rundvask. Men nå er jeg i rute igjen med den delen .

Lørdagskvelden ble tilbragt med Melodi Grand Prix -titting hos en venn. Siden jeg var invitert på mat, så hadde jeg med drikke og fant det best å sykle. Strengt tatt er sykkel kjøretøy det også, men har aldri hørt om alkotest av syklister så jeg lot det stå til. Den ølen jeg drakk til maten var vel så godt som ute av systemet igjen før MGP var over så jeg var vel rimelig sykkelbar. Særlig når det ikke var andre trafikanter ute langs veien halv 1 om natta. Men jeg kan jo la den turen telle som litt trim.

Ser forøvrig at jeg kan begynne å ta sykkelen litt til nåde igjen. Den har jo stått i boden nå i pollensesongen, men ser ut som det begynner å gi seg litt. Har stoppet med allergipille nå og kjenner bare svak kløe i øynene. Det får duge!

Dagen i dag startet med strandvandring. Sanden var rimelig løs og tunggått så det ble bra med trim av en times vandring. Det ble mye luft også. Det blåste ikke så fælt her jeg bor, men var tydeligvis en annen vindretning som tok ute på stranda, for der var det friskt. Heldigvis var det motvind på “utovertur” så det var behagelig å gå tilbake til bilen. Etter endt strandtrim fikk jeg med meg en venn for å se etter den geocachen jeg var på jakt etter mandag. Med gode sko og et par ekstra øyne ble cachen funnet og registrert i “samlingen”. Som takk for hjelpa hadde jeg invitert mitt “ekstra par øyne” på en kopp kaffe på en dertil egnet kafe, men klokka gikk fortere enn strengt tatt planlagt så det ble “neitakk” til kaffe. Får heller ta det igjen en annen gang.

Nå har jeg 4 cacher registrert som funn og bare en av dem har jeg funnet “helt av meg selv alene”. Det er nesten litt juks det der. Men på den annen side er det morsomt at turkameraten er blitt litt grepet av jaktiver også. Det inspirerer jo til litt andre turer enn bare de som gås til daglig.

I morgen skal bilen på service, så da blir det ikkeno’ trim. Må levere bilen i otta for å få det til å passe med jobb og da er jeg sikkert temmelig lat i kveldinga.

Fram og tilbake er dobbelt så langt.

Takk for den frihelga…

Planene for dagen var klare. Etter en rolig frokost så skulle jeg en liten tur på jobb for å  ordne noe og deretter dra på geocachejakt. Hadde sett meg ut en som lå noen mil unna, men som gav meg et påskudd til å kjøre en vei jeg ikke har kjørt før. Jobb gikk veldig greit og jeg var snart på veien.

Midt oppe på fjellheia blir jeg oppringt fra jobb. Trøbbel! Jeg kan si en ting – smale fjellveier egner seg ikke for lengre stans, selv om jeg fant en liten utkjørsel som jeg fikk stoppet i og tatt telefonen. Min kollega fikk forklaring på at jeg var flere mil unna, og tips til hvordan han kunne ordne problemet selv. Og beskjed om å ringe opp igjen dersom det ikke virket. Jeg kom fram til utgangspunktet for cachejakt og fikk parkert. Der var det heldigvis god plass. Jeg ringte kollega igjen. Mer rot!

Vel, man lar jo ikke slikt komme i veien for en cache som man har kjørt flere mil for å finne, -i allfall ikke når man faktisk har fri og ikke vakt. Men det ble jo litt stress da. Og cachen var av det uregjerlige slaget som nektet å la seg finne, selv om jeg omtrent må ha stått og hoppet på den i følge GPS’n. Jeg lette og lette og samvittigheta ble gråere og gråere.

Det endte med uforrettet sak og retur til jobb.

Nødmelding kom da jeg var et par mil unna: “Du må komme. Nå!!!”

Jada masa…

Jeg kom, så og sukket tungt. Problem ble løst ved noen få knappetrykk og alt fungerte flott.

Bra det ordnet seg, men skikkelig irriterende at telefondirektiv ikke fungerte, for jeg gjorde ikke noe annet enn det jeg hadde forklart at kollega måtte gjøre. Jaja, får i det minste påskudd til en ny utflukt senere, for den cachen skal jeg få logget. Basta!

Cache 2

Der fant jeg cache 2!! Denne gangen fikset jeg det helt på egenhånd – uten hjelp. *stolt*

Det er litt moro det der. Selv om det  neppe blir hovedhobby så ser jeg for meg at jeg kan jakte opp noen når jeg er rundt om i landet og få notert ned. Fint incitament til å røre litt på seg. I dag var det imidlertid lett match. Dagens fangst lå veldig nær bilvei, så det ble ikke noe trim av det. Men den lå på et veldig naturskjønt sted da, så turen var ikke bortkastet. Men trøste og bære så mange smale krinkelkrokveier det er i denne landsdelen her. Angrer som fy på at jeg ikke hadde med fotoapparatet!

Uansett, det ble litt trim også. Før jeg dro på jakt så ble det strandtur – 48 minutters labbing i sand for  å være nøyaktig. (Tok med GPS på den turen også.) Turen gikk i veldig kjente omgivelser så det var slett ikke nødvendig for å finne fram, men lar av og til GPS’n ta tiden på aktiv spasering. Har jo begynt å ta med kaffe på tur nå og kafferasten blir liksom ikke veldig effektiv trimtid, selv om det er koselig med 10-15 minutters kaffepause i en lun krok mellom sanddynene. I dag var det ekstra fint for solen skinner fra (nesten) skyfri himmel og vinden holdt seg til og med på et moderat nivå.

Siste rest med trim kom i form av bilvasking. På vei hjem passerte jeg en “gjør det selv” vaskestasjon og hev meg inn. Måkene har nemlig funnet ut at bilen min egner seg som toalett og fugleskitt er jo skikkelig tøffe saker for lakken. Best å få det vekk så fort som mulig. Det ble forresten en smule krøll med betalingen for vasken. Jeg har “betalingskort” som kan brukes og det skal kunne gå å lade fra et vanlig bankkort, men i dag var det altså dønn umulig å få det til å virke. Siden jeg sjelden har mynt så ville jeg imidlertid ha kortet “ladet” og til slutt lyktes jeg. Automaten aksepterte nemlig kredittkort selv om den ikke ville snakke med det vanlige bankkortet. Merkelige greier. Jeg vet jo jeg har penger på konto, så det var bare korttypen den protesterte på. Når sluttet automater å akseptere BankAxept, liksom?

1. cache funnet

Endelig! 1. geocache klokket inn. Turkamerat ville ta en tur i området der en cache ligger gjemt og insisterte på at vi skulle se etter den til tross for at jeg hadde lett “sååååå godt” ved første forsøk og ikke funnet den. Jøss ja, jeg hadde virkelig lett godt trodde jeg, men han fant den altså etter ca. 2,3 minutters søk. Hvor irriterende er vel ikke det?

På den annen side så er det jo gøy å ha fått logget inn en som “funnet” så jeg kan igrunnen ikke furte så altfor mye heller…Før eller senere klarer jeg vel finne en på egen hånd også? I allfall håper jeg det. Det ekstra pinlige er at jeg må omtrent ha stått og tråkket på den i mange minutter sist jeg var på leting. Det sier meg litt om min egen evne til å finne ting.

Utsikt over havet

Etter at cache var funnet så fortsatte vi på jakt – det neste målet var en “turorienteringstrimkasse” (hva heter de egentlig?) litt lenger inn i landskapet. Oppstigningen var ikke lang, men til gjengjeld er det nokså bratt her og der så mine ikke så altfor gode knær fikk slite litt. Men det gjør jo godt når man sitter på toppen og kaffe og Kvikk Lunch er et faktum.

Bomtur

Jeg må være verdens dårligste geocacher noensinne. Jeg finner jo ingenting. Nå må jeg ærlig innrømme at jeg bare har lett etter to cacher også da, -den siste i dag, men likevel…

Siden min søndagsturkamerat er bortreist i dag så fikk jeg fint klare meg selv og bestemte meg for å hale fram GPS’n og gjøre et forsøk på å finne en cache som jeg har plukket ut som en av de mer lettfinnelige i området. Hah, det trodde jeg nok bare fordi jeg har vært i området før.

Bomtur, del 1, var da jeg ikke klarte å finne avkjørselen der jeg skulle ta av *flirer beskjemmet*. Jeg måtte rett og slett fram med den lille håndholdte for å finne såpass. Det er ikke rent lite pinlig siden det bare er noen få uker siden jeg var på de kanter sist. Nåvel, jeg klarte det og siden jeg vet av erfaring at det er mye smale veier i området så bestemte jeg meg for like godt å parkere ved fortet.

Nordberg fort - hovedbygning

Der er bra med parkeringsplass, og så vidt jeg vet stengt på denne årstiden. (Da jeg kom tilbake viste det seg at det faktisk var åpent, jeg så i allfall folk på vei dit og folk inne i “resepsjonen”. Nåja, jeg parkerte bilen og la i vei med den lille håndholdte.

Bomtur, del 2 var selve letingen: Det var ikke spesielt langt å gå, og jeg fant rimelig greit området der cachen skulle være gjemt. Så langt var alt vel. Jeg sjekket GPS, jeg sjekket terreng, jeg sjekket hintet som var oppgitt  - jeg sjekket stort sett alt uten å finne en eneste liten ting. Jeg til og med mener jeg så hvor den burde vært, men akk… Etter en halvtimes jakt gav jeg opp med uforrettet sak.

Det er da fryktelig irriterende?

Men OK, jeg hadde en fin tur, fikk tatt flere fine bilder innover langs veiene og ikke minst fant jeg en rimelig ren pytt i en veigrøft så jeg fikk skylt saltet etter flere strandturer vekk fra turstøvlene. Sistnevnte fortjener nå rengjøring, tørk og en runde smøring tror jeg.

Vinter er en fin tid for turing

Virkelig! Sånn er det. I dag har jeg vært på en utflukt til en for meg ukjent strand – hittil. Kjempefin tur. Lett terreng å gå i (alt er jo flatt), men med masse flotte små viker underveis og litt variert landskap rundt. Nå blåste det riktignok nordavind fra alle kanter så jeg kan atter en gang bare lovprise varmedressen . (Min er ikke den samme som på bildet, – jeg har billigutgaven, men den gjør nytten likevel.) Supert plagg når det er kaldt og blåser. Den kostet meg i sin tid 250 kr på et Rema stormarket og jeg må si det er et av mine bedre kjøp gjennom tidene når det blir snakk om bruksfrekvens .

Har vært bortreist i en del av uka og henholdsvis travel og lat resten så jeg har enda ikke kommet meg ut på tur for å legge ut noen cacher. Har imidlertid fått tak i noen småting å legge i cachene, samt små notisbøker og blyanter så det blir nok – en dag. Kanskje neste uke blir en fin uke for den slags aktivitet.

Geo-shopping

Planene er klare. I morgen skal jeg på jakt etter min første cache. Trur eg. Jeg vet om en som ligger i nokså åpent terreng,  nemlig. Dvs. jeg tror jeg vet hvor jeg skal. Men jeg har oppdaget et lite minus med denne årstiden og geocaching: Snø! Det skal fint gå an å gå på jakt selv om det er snø ute, men en runde på google earth sier meg at cachene i nærmiljøet ligger litt uveisomt til, bokstavelig talt. Altså – det er en del kilometer mellom meg og dem så uansett hvordan jeg snur og vender på det så må jeg kjøre et stykke for å kunne begynne vandringen. Det er i seg selv greit nok, men jeg må jo finne et sted å sette bilen og en del av veiene rundt i distriktet her er smale. Det er liksom ikke bare å parkere i veikanten nå når snøen ligger, og det er heller ikke bare å snu dersom det blir “for trangt”.

Og det er ikke nødvendigvis greit med smale veier og oppoverbakker heller når man har lett bil og piggfrie dekk.

Jeg lurer rett og slett på om jeg skal gå for plan B og legge ut et par cacher selv? Jeg vet om 2-3 plasser som kunne egnet seg som sted for en cache. 2 steder er jeg temmelig sikker på, det 3. må sjekkes. Har ikke vært der så veldig ofte så det er mulig jeg husker feil og at det ikke egner seg så godt som jeg tror. Jaja, kan jo bli en fin rekogniseringstur.

Det kan da ikke være så urimelig vanskelig å få noen godkjent? Bokser har jeg, loggbok tror jeg jeg skal kjøpe på caching.no eller geowebshop. (Hadde jo vært moro å legge ut en “travel bug” også…. ) Kan naturligvis bare legge i en vanlig notisbok, men det virker som de små loggbøkene har litt mer solid papir. Det kan jo være det lurer seg inn litt fukt selv med plastpose og plastboks. Lurer litt på hva jeg skal legge i cachen, men begynner å bli enig med meg selv om at jeg skal satse på polerte steiner. De er ikke så fryktelig dyre og kan være litt morsomme å finne.

Denne siden har f.eks fine steiner til en rimelig penge. Tror jeg skal bla litt der og se hva jeg finner.

Geocaching

Long time, no written. Atter en gang prøver jeg å sparke i gang meg selv (og bloggen) for å få rørt litt på meg. For min del er dette uavhengig av nyttårsforsetter – jeg har nemlig ingen. Enhver sammenheng med årstid og dato er ren tilfeldighet.

Man prøver nemlig å få seg en ny hobby.  Sånn er planen.  For noen måneder siden leste jeg om fenomenet “Geocaching” på nett og ble grepet av ideen. Som kjent er jeg stuegris, men når jeg kan involvere tekniske duppeditter i aktiviteter så høres det straks med morsomt ut.

For å si det i korte ordelag – geocaching går ut på å finne små “skatter” som er gjemt rundt om i verden. Man registrerer seg på geocaching sin nettside, finner GPS koordinater til den Cachen man ønsker å lete etter og så tar man sin GPS (og sine barn?) og legger ut på skattejakt. Dette syntes jeg hørtes  ut som en morsom vri på søndagsturene (elektronikkvarianten av god gammeldags turorientering ) så jeg har nå investert i GPS av enkleste og billigste type, uten kart men skal etter sigende være god nok for denne sorten aktivitet. Valget mitt falt på Garmin E-trex H. Den så da både enkel og grei ut og fikk gode skussmål.

GPS ble hentet på posten i går og skulle altså testes i dag.

Jeg har aldri vært kjent for min eminente retningssans når jeg skal bruke kart og kompass, så klok av skade antok jeg at forvirringen kunne bli stor når jeg skulle ut med GPS også. Jeg la dermed søndagsturen til et sted jeg har vært “tusen” ganger før, men hvor det altså ikke skal være gjemt noen cache. Det er litt greit å teste at GPS og jeg finner veien før jeg begir meg ut i ukjente strøk, nemlig. Men da dukket motsatt problem opp. Hvordan finne koordinater til det stedet jeg skulle til? Googlemaps var førstevalget. Niks koordinat ble funnet. Nytt forsøk på Norge i bilder. Der var forsåvidt koordinater, men i form av UTM som jeg ikke aner hva er. Jeg ville ha normale grader, minutter og sekunder…..

Nytt søk, man gir seg ikke så lett. På getamap.net fant jeg omsider koordinater jeg kunne kjenne igjen og la dem omsorgsfullt inn i GPS’n – og lagret.

Isformasjoner på knausene

Trenger jeg å si at det skar seg? Det startet bra. Veiviseren på GPS’n viste i noenlunde riktig retning da jeg la ut fra parkeringsplassen, men det gikk fort over. GPS har avstandsmåler som sier hvor lang vei det er igjen til målet, og selv jeg skjønte at noe var galt da jeg begynte å fjerne meg fra målet avstandsmessig – til tross for at jeg trasket trøstig ivei mot det??? Ikke bra. Tenk om jeg hadde gått mot Galdhøpiggen og havnet på Nordkapp, liksom? Potensiell krise…

Se for dere annonse i “tapt og funnet”: “Middelaldrende dame. sist sett med GPS på vei mot Galdhøpiggen, ønskes tilbakelevert mot annonsens kostnad….”

Sånn vil jeg ikke ende, så her må nok lille GPS testes et par ganger til før det blir ut på tur i ukjent terreng.

Noen ganger danner naturen spesielle formasjoner. Her har is på tang laget sin egen lille "krabbe" på stranda

Men jeg kan iallfall glede meg over en fin tur i fint (om enn kaldt) vintervær.