Ut på tur

Så er man på reise. Biltur. Som vanlig er jeg dronning av dårlig timing, men skal altså på et møte og tenkte jeg bare kunne reise videre for å besøke familien etter det. Dermed blir det lang kjøretur. Jeg liker å kjøre langt, men det mister litt av sjarmen når man har pådratt seg en aldri så liten bihulebetennelse. Vond smak i munnen og “trykk” ved et øye ++. Tenker det skal bli futt og fart når airconditionen på hotellrommet får gjort sitt. *blærgh*

Dessuten er jeg kokt. Jeg tror jeg i sin tid kjøpte en av de siste bilene som ikke har AC som standard, så jeg er kokt. 40 mil i liten bil – i sola- blir fort massemasse varmegrader. Altfor masse, faktisk. Men jeg har vært flink til å stoppe og ta lufte og drikkepauser så jeg er egentlig litt stolt av meg. Vanligvis bare kjører og kjører jeg.

Jeg er stolt av en annen ting også. Jeg er i ferd med å bli sunnere. Stoppet på en veikro for å spise middag underveis, og jeg endte med å drikke isvann, ikke brus. Helt frivillig. (At jeg måtte ha en flaske brus da jeg kom til hotellet tier vi stille om, ikke sant?) Poenget er at jeg valgte vann uten å tenke særlig over det. Flinke meg. Merker også stadig bedring av formen når jeg sykler til jobb. I fjor var jeg helt peisa etter den turen, nå er jeg nesten ikke sliten en gang.

Nye vinklinger på gammelt problem

Jeg tilstår, jeg har en stor svakhet: brus. Cola ligger bra an, men jeg liker de fleste. (Og ikke fortell meg at det er usunt, for det vet jeg )  Kan fint ligge unna både sjokolade og is og potetchips i uker og måneder, men brus er og blir et problem. For 2 uker siden diskuterte jeg dette med en venninne som innrømmet samme svakhet. (Jeg nekter å tro hun er like avhengig som jeg, men…..)

Nåvel, en idé ble født.

Vi besluttet å ligge unna brushylla i 2 uker. Nå sitter vi her  og gneldrer litt over abstinenser begge to. Det er ikke lett å hoppe av brus-karusellen akkurat i det julebrusen begynner å dumpe inn i hyllene, må vite. Men vi har klart oss forbausende fint begge to, jeg på Farris (type grønn), hun tar den enkle varianten og fokuserer på vannkrana i stedet. Nå er det 2 dager igjen av den selvpålagte avholdenheten. Det jeg er virkelig spent på, er om jeg klarer å bli flinkere til  holde meg unna nå når jeg liksom har fått et avbrudd i “misbruken”. For det er jo det det er – faktisk. Riktig nok mildere og snillere enn om  jeg skulle vært avhengig av alkohol eller narkotika, men ikke desto mindre er det et lite problem.

Trim blir det lite av. Jeg eier ikke en millimeter overskudd til å dytte meg selv  ut døra. Synes likevel jeg har vært bittelitt flink de siste ukene for hver tirsdag har jeg presset meg selv avgårde til det lokale badelandet. Må ærlig innrømme mesteparten av tida blir tilbragt i velværebassenget, men prøver å ta noen runder i treningsbassenget også. Jeg er (mildest talt) ikke noen god svømmer så jeg innbiller meg det blir litt ekstra treningseffekt av kavingen og baksingen min.

Håpet er å få innarbeidet det som en vane å dra dit, slik at jeg etterhver får rotet meg til å trene også . De har nemlig treningsmuligheter der også og mitt medlemsskap dekker til en viss grad begge mulighetene, så jeg kan trene apparattrening i ukedager uten å betale ekstra.

Kan noen sparke meg bak?

Shop ’till you drop

Det er litt sånn det føles i disse dager. Hvis noen lurer – jeg klarte ikke dy meg. Skoletter (ankelboots) er innkjøpt og jeg lurer på om det ikke snart blir kaldere i været så jeg i all anstendighets navn kan bruke dem.

Noen ganger er det bare for fristende...

De er nemlig litt foret inni så så lenge det er noenlunde sol og sommer kan jeg ikke godt bruke dem. Vel er jeg en frossenpinn, men det får være grenser.

Men nå er det innkjøpsstopp .

Øyner imidlertid håp for å kunne fortsette “prosjekt trim” snart. Det kranglete kneet er i ferd med å bedre seg, så neste uke er jeg nok i gang igjen. Heldigvis ser det ut til at jeg slipper  å mase på lege. Smertestillende gel, massasje (egenpåført) og spikermatte har gjort det slik at nå er mesteparten av smerten vekk, og jeg gruer meg ikke lenger for å gå ned trappa.

Litt dumt at jeg ikke kan dra på trening i dag, men får kompensere med å lage fisk til middag. Da jeg var på familiebesøk i sommer så ble jeg påminnet om at jeg egentlig synes plukkfisk er godt, så nå er 400 g frossen torsk innkjøpt og ligger til tining på benken. Husker jeg ikke feil så skal det da bare være å koke fisk, lage en hvit saus og tilsette løk samt salt så er saken i boks – jeg mener- på tallerkenen. Og så kokte poteter naturligvis.

Skulle hatt flatbrød også, men det liker jeg best å bake selv så jeg gidder ikke kjøpe.

Hvilket minner meg om at når høsten kommer så får jeg kanskje ta en bakeøkt.