Motvind begge veier

Hvordan er det mulig? Har hatt min ukentlige strandvandring og jeg påstår iherdig at det må ha vært motvind begge veier. (Egentlig kan det ikke være tilfelle,  men det føltes sånn.) Tenker følelsen er forsterket av at sanden var ganske løs og tung å gå i i dag. Men blir fin trim av sånt i det minste. Kjenner det godt i leggene nå.

Bortsett fra det så har det vært ganske rolig helg. I går havnet jeg ut på handlerunde. Det slo meg med ett at sykkelhjelmen min (innkjøpt på Biltema i det  herrens år 1998) muligens ikke holdt mål lenger. Jeg vet jo innerst inne at alt mulig annet sikkerhetsutstyr er det “holdbarhetsdato” på så hvorfor skal det være annerledes med en sykkelhjelm? Uansett, jeg begav meg ut på jakt og kom hjem med denne.

Bell Ukon sykkelhjelm, siste shoppetiltak i sikkerhetens navn.

Uten å påberope meg den store kunnskapen så tror jeg det var grei handel. OK pris og formodentlig beskytter den “nøtta” litt om jeg skulle gå på trynet. Riktignok er jeg ikke fan av sykkelhjelm, for selv om jeg hadde mange rundkast på (og fra) sykkelen som barn, så kan jeg ikke huske en gang der en hjelm ville ha reddet meg fra noe som helst. Derimot burde jeg nok hatt kne-, albu- og håndbeskyttere…

Men jeg er fornøyd. Det ser ut som styrketrening og innimellomsykling begynner å gi utslag. Nå merker jeg at jeg klarer å sykle opp stigninger (til og med sittende) som jeg før ikke ville hatt sjans til å klare. Det er bra for selvtilliten og sier meg at jeg får litt uttelling for anstrengelsene, og nå er jeg jo kommet inn i rytmen også. 2 styrketreninger i uka og hvis jeg har tid så sykler jeg til jobb en dag eller to innimellom, -og går søndagstur. Tilsammen blir det ganske mye mer aktivitet enn det jeg klarte å oppvise for bare 2 år siden. Og så plusser jeg på med seiling på en del onsdager framover. Det er jo frisk luft og litt aktivitet i allfall, selv om graden av aktivitet er sterkt avhengig av været.

På handler’n igjen – snart (17. mai-konsekvenser)

Uff, man får stadig nye ideer til ting som “må” kjøpes. Siste dille er bunadsutstyr, trigget av møtet med min bunad som har hengt uforstyrret i skapet i mange år. I år var den på, men jeg oppdaget til min skrekk at skjorten hadde gulnet fryktelig, enda jeg trodde jeg hadde gjort alt rett ved å vaske den rett etter bruk for så å legge den vekk uten å stryke den.

Men gul var den. Og siden jeg ikke var sikker på værgudene så ble det ikke til at jeg strøk skjorte før om morgenen 17. mai, da jeg så at det ikke var umiddelbar fare for regnbyger. Dermed ingen tid for skjortevask. Heldigvis var de verste felten på innsiden av et erme og på innsiden av halslinningen, så jeg tror ikke jeg så altfor ille ut.

Men tilbake til shoppingen: jeg må ha skjortepose! Jeg har i alle år oppbevart skjorten i en plastpose og nå leser jeg på husflidens sider at det må være tøypose. “Bruk et gammelt putevar”, sier min alltid økonomisk anlagte mor. Det er selvsagt en tanke, men ettersom min ene tante klarte å kaste putevaret med sin skjorte i under en ryddeaksjon for mange år siden (naturligvis i den tro at det bare var et putevar) så tror jeg faktisk ikke jeg tør. Jeg vil ha skjortepose.

Var inne på husflidens nettsider og oppdaget til min glede at “ekte” poser ikke koster skjorta! 100 kr. (dvs. 98,-) for skjortepose og 399,- for en bunadspose. Tror jammen jeg skal bevilge meg begge deler for riktignok har stakken hengt i en pose, men den ser jeg nå er gummiert på innsiden og det er kanskje heller ikke så lurt med tanke på lufting. Det virket lurt den gang posen ble kjøpt,men tror jeg ombestemmer meg nå.

Tenker det blir tur til nærmeste “husflidsby” på lørdag for innkjøp av egnet emballasje til finstasen.

Nå virker puls altfor godt

Hæ? Kan pulsen bli altfor god? Ja, faktisk. Det virker sånn. Prøvde meg med pulsklokke på styrketrening i går (moro å se hvordan pulsen endrer seg når jeg varmer opp) og faktisk var den oppe i “meget lett” treningseffekt noen ganger mens jeg trente styrke også. Det som er mindre gøy er at jeg har hjertefrekvens som galopperer avgårde. Kan jo ikke snakke om hvilepuls akkurat, for jeg ser den jo etter normal bevegelse når jeg tar på klokka. Men den skulle nok vært lavere.

Trøsten er at jeg har en grunn. Jeg er stressa! Av forskjellige grunner så kjennes det ut som kroppen har angstanfall, selv om hodet ikke er med på “moroa”. Hodet er rolig nok, men kroppen reagerer altså. (Ja, jeg vet hva som utløser det hele.) Snål erfaring egentlig, men har vært borti det før. Aner ikke om det finnes noen medisinsk term for det, -selv kaller jeg det bare for “fysisk angst”. Litt interessant å få målt det, likevel.

At hodet forholder seg rolig er bra ting, men (kremt) det ville vært enda bedre om det faktisk hadde virket. Etter å ha slitt og trent i en time i går så skulle jeg jo ha lagret treningsøkta i minnet på pulsklokka. Husket jeg det? Åneiiiiiida. Glemte helt å trykke knappen som lagrer økta, så beviset på min utholdenhet (eller mangel på sådan) er sterkt fraværende.

I dag skulle jeg prøve samme type kartlegging. Jeg holder jo stilen og prøver å sykle til jobb innimellom. Så nå skulle jeg altså måle anstrengelsen på distansen. Samme kortslutning av hjernen: ingenting lagret i dag heller. Det er til å få fnatt av. Det betyr nytt forsøk i morgen. (Ikke egentlig til skade for noe som helst da, for jeg har bare godt av sykkelturen når været er noenlunde OK. ) Noe sier meg imidlertid at jeg ikke burde ryddet vekk bruksanvisningen til klokka…

Sykkel, ja. Er det noe som er mer irriterende enn fluer når man sykler, så er det støv. Da jeg tørket støvet av sykkelen og planla litt sykling

Såååå kul liksom. Det hadde vel sett bedre ut om farten sto i stil til "imagen".

i forfjor så investerte jeg i briller. Billigste type – på ebay. Minuset med billigbrille er at den ikke har utskiftbare glass, så den er “solbrille” i tillegg. Ofte er det helt greit, men på overskyete dager som i dag så er det ikke til å komme fra at jeg ser litt…..idiotisk… ut når jeg kommer tråkkende med ca. samme fart som en snile i sirup, og så med de fartsbrillene på. Men brillene var billige, de sitter godt på nesa og holder støvet sånn noenlunde unna, så det får heller bare være.

Jeg påtar meg vervet som mobbeoffer når jeg kommer anstigende jobb.

Men smått om senn kjenner jeg anstrengelsene begynner å gi uttelling. Til tross for den (forhåpentlig) midlertidige hjerteklappen så kjenner jeg at formen begynner å bli bedre. Jeg kan på ingen måte kalle meg “sprek”, men jeg er klart litt mindre pudding enn jeg var for 2 måneder siden.

Det går rette veien.

Shoppeiveren brer seg.

Bankkortet sliter litt for tida. Ikke før har jeg handlet sykkelhansker og -veske, så oppdager jeg at treningsbuksa holder på å gå opp i liminga. Eller i sømmen for å være mer nøyaktig. Da jeg halte den ut av vaskemaskinen etter trening i går så jeg en løs tråd på siden. Tråden førte til hull…. Så nå må jeg enten fram med symaskinen, eller jeg må ut på handletur. Hva velger jeg?

Tadaaaa!

Tenker det blir en liten handletur, ikke minst fordi jeg har et gavekort liggende som også er gyldig på sportsforretningen. Får se om jeg finner meg en litt anstendig “gammeldametights” . Det er muligens ikke det mest kledelige plagget jeg ifører meg, men veldig praktisk å trene i, både på studio og ellers. Kjøper jeg en rimelig nøytral, svart en så kan jeg jo faktisk sykle i den også når det blir litt varmere i været. Så slipper jeg de fordømte sykkelklemmene som holder buksebeina unna kjedet. De klemmer på siden av akillesen. Har jeg kjempeflaks så finner jeg såpass billig bukse at jeg kan bevilge meg en til treningstopp også. Da kan jeg redusere litt på vaskingen. Buksa holder to treninger uten vask, men toppen må skylles av. Der blir det “illeluktende dunster” etter ei økt…

Morgendagen skal forøvrig tilbringes i veldig ro og mak. Etter å ha syklet til jobb i dag (og hjemturen gikk delvis i motvind) også, føler jeg virkelig at jeg har ukas trimdose inne så jeg kan slange meg på sofaen med rimelig god samvittighet. (En annen sak er at jeg burde vært ute og feid uteområdet her. Det har hauget seg bra opp  med sand og annet bøss i løpet av vinteren, og vaktmester har vi ikke.)

Tråkk, tråkk, tråkk…

I dag syklet jeg til jobben *flink*. Nå er det ikke allverdens langt, kan vel anslå det til 3-3,5 km, men det betyr jo at jeg må opp et kvarter før vanlig tid, og det er slit det. Phu! Kroppen min er rett og slett ikke innstilt på at det er morsomt å stå opp før kl. 6 om morgenen. Sånn er det bare.

Men når det er sagt, så er selve sykkelturen veldig fin. Det er nokså flatt bortover, med bare et par små bakker – akkurat nok til å få opp pusten (og formodentlig pulsen) sånn at det blir litegrann trening ut av det. Men det støver! I dag var det nemlig ikke regn. Tror rett og slett jeg må  på jakt etter sykkelbriller. I og med at jeg er kontaktlinsebruker så er jeg nemlig enda litt mer følsom for støv enn folk flest, og dessuten blåser det alltid så støvet virvles opp. Har et par ganske greie solbriller (billig sportsmodell, kjøpt på ebay) som skjermer ganske godt, men de er jo ikke så lure å ha på i halvmørket når jeg sykler om morra’n…. Utstyr, ja – jeg har lurt meg selv igjen. På min ferd på jakt etter sykkelveske så kom jeg over et par ikke så altfor dyre sykkelhansker. Nysgjerrig som jeg er så endte jeg med å kjøpe et par. Da jeg var på sykkelferie for et par år siden hadde en av de andre syklistene hansker som hun var godt fornøyd med. Da måtte jeg også prøve. (Snakk om å greie å snakke seg selv rundt…. ) Jeg kom fornøyd hjem med ny sykkelveske + et par Biketec hansker. Sistnevnte ble prøvd da jeg syklet til jobb i dag, og jeg tror det var en bra “investering”. Det var ganske behagelig med gelputene inni håndflaten når jeg plasserte  hendene på “hornene” på styret.

Er mer usikker på om sykkelvesken var så lurt kjøp. Altså, veska er fin den, -isolert sett, men alle wirene til gir og bremser og greier gjør at jeg lurer fælt på hvordan jeg skal få festet den. Det er jo fullt frami der fra før? På den annen side så har jo alle sykler bremser, og i dag har de fleste gir også, så det må jo gå an på et vis. Mistenker at det blir helgas monteringsnøtt!

Og mens vi nå er inne på handel… jeg har fått svar fra Jordan angående de moppeklutene som var mildest talt ubrukelige . De lover å erstatte pakken med kluter, selv om jeg egentlig skulle henvendt meg til butikken der jeg kjøpte klutene. (Det skjønner jeg, men orket ikke ta vare på de støvende greiene til påsken var over.) Hadde jo håpet, men ikke nødvendigvis forventet, at jeg skulle få en erstatningspakke, så det kom som et pluss. Hvilket viser at det kan være ganske lurt å sende et vennlig klagebrev når noe er så åpenbart feil. Dagens takk går til Jordan kundeservice .

Dyr Dame!

Hva gjør damer når de treffes? Tja, alt mulig egentlig, men når man drar på venninnebesøk utenbys så er faren stor for at man ender med litt shopping.

I grunnen har jeg nok klær…

Hvordan kan det da ha seg at reisebagen nå er oppgraderdt med 1 stk. rådyrt skjørt, som med 70% avslag ikke ble sååå dyrt likevel? Men svarte, side skjørt har man da alltid bruk for, ikke sant. Mitt ser nesten plissert ut, med tøft belte og utenpålommer – akkurat slik jeg liker det. Pent, men litt røft likevel.

Nå er det bare å finne en anledning til å gå i skjørt da. Det er ikke fullt så enkelt. Jeg er og blir buksemenneske…  *kremt*

Førtiåring in OnePiece

Jepp, du leser rett. Jeg er i En Del, eller OnePiece som det også kalles. Dere har lagt merke til fenomenet, ikke sant? Bælstygge heldresser som hippe ungdommer labber rundt i og “alle andre” ler av. Typisk motefenomen. Typisk ikke-veldig-lekkert-fenomen. Særlig ikke på gamle damer…

Så hva får en dame som er passert 40 med god margin til å kjøpe noe sånt? Det er ikke reklamens makt, utover det faktum at det naturligvis er reklame som har fått meg til å bli klar over at de finnes. Det er heller ikke det at jeg går rundt og tror jeg er ung og hipp (det var jeg jo ikke engang da jeg faktisk var ung   ) . Niks, det er det enkle faktum at jeg hater morgenkåper, men liker å bare slenge på meg “noe” når jeg står opp og har fri. Eller når jeg har dusjet om kvelden og ikke vil legge meg riktig enda. Morgenkåper får meg til å fryse på beina!

Et annet faktum er at jeg som oftest dasser rundt i joggebukse og genser uansett, så lenge jeg bare er hjemme og ikke skal noe spesielt. Dermed fant jeg at denne kombitingen var verdt å prøve.

Plagget ankom i går og er nå under uttesting:

• Reaksjon 1: Jeg har ikke rumpa halvveis ned til knærne. Det er greit at de skal være romslige, men 5-10 cm opp med skrittet hadde gjort seg.
• Reaksjon 2: De er ikke så “baggy” som dere skal ha det til i reklamen. På en åleslank 16 åring er de nok det, men for oss andre….? Nope. Jeg er riktignok ikke slank, men jeg er langt unna å være smellfeit også og den “sitter”. Den poser seg ikke veldig. Dessuten er den ikke altfor vid over skuldrene heller. Og med mine ca. 170 så burde jeg passet nøyaktig inn i størrelsen 165-175 cm. Krymper bomullen i vask har jeg et problem… Riktignok prøver jeg å slanke meg, men jeg tviler på at jeg får slanket skulderbredden særlig (det er ikke der flesket sitter). Og for en mann med “vom” ville dette aaaaaaaldri gått. Lag en “maxipiece” versjon også da dere, for oss med mer Teletubbyfigur . Ikke alle tenåringer/ungdommer er slanke heller, vet dere.
• Reaksjon 3: Jeg liker’n. Den så overraskende lite fæl ut på meg, faktisk bedre enn den joggebuksa jeg ellers tøfler rundt i. Ikke desto mindre så lover jeg på tro og ære at jeg ikke skal vise meg utendørs i den.

Gamle damer gjør ikke sånt.

Ut på tur

Endelig ser det ut som jeg er kommet litt i gang med “røre seg mer”. Etter 2 stillesittende dager på jobb ble det for mye “sitt i ro” selv for meg. Hjernen og jeg måtte ha luft. Selv i -8 grader. Det ble å hive på seg varmedressen (ikke lekkert) og Sorel-skoene (heller ikke kjempelekre) men dog finere enn dressen. Som lokkemat for meg selv tok jeg med meg GPS’n. På forhånd hadde jeg lagt inn sjekkpunkter på den fra Google Earth og denne gangen lyktes jeg. Jammen “fant” jeg både kino og busstasjon, med noen meters feilmargin. Dette lover bra for Geocaching prosjektet mitt.

Klarte til sammen å være ute i 54 minutter og det er slett ikke verst. Dvs. egentlig var det gangtid, men jeg var ute lenger. Lille GPS’n har nemlig trippteller så den logger både gangtid og stanstid. Til sammen ble det nesten en halv time stans også, men noe av det var mens GPS lå påslått og ventet på at jeg skulle kave meg inn i yttertøyet. Ble forresten veldig fornøyd med mitt nyinnkjøp av varme sko.

Nyinnkjøp i anledning mange minus. Sorel Cumberland. Holder varmen i disse, de er etter forholdene lette og gummiert fot er antakelig en god ide når vi er tilbake i vante tilstander med veksling mellom frost og fukt.

På butikken formante de om at jeg måtte kjøpe skoene store nok så jeg var litt bekymret for at jeg hadde valgt for små sko. Prøvde størrelsen over men da slingret jeg rundt inni skoene så jeg fant ut at de bare måtte være for store. Herved bekreftet at jeg valgte rett, for tærne klarte seg helt utmerket og jeg holdt meg god og varm hele turen.

“Det finnes ikke dårlig vær, bare dårlige klær” er i grunnen et bra motto.

Sånn egentlig.

Lørdagslatskap

Det er så mangt man kan bruke en lørdag til. Husarbeid for eksempel. Det har jeg ikke gjort. Jeg har heller ikke vært ute og spasert, selv om jeg føler at jeg burde. Det er trist og grått og regnfullt, men faktisk liker jeg slikt vær – i allfall hvis jeg skal røre på meg. Kan ikke engang klage på at jeg ikke har regntøy, for er det noe jeg har i hus så er det det.

Nei, det lengste jeg har kommet til i dag er en tur på butikken (mat må en ha) og en tur på posten. Strawberrynet er f.eks. ganske genialt når en bor litt utafor folkeskikken og det lokale parfymeriet ikke har de ønskede hudpleieserier. Det finnes alltid et postkontor der man kan hente…

Kjede og armbånd som påstås å være i Sterling sølv. (Det tror jeg nå mitt om.)

Sånn rent bortsett fra det så har dagens action bestått av netthandel. ebay er dessverre også litt for genialt, særlig når man er i shoppefarta og finner ut at man ønsker seg et armbånd. Ikke nødvendigvis et dyrt og fint et, men kun et til litt pyntet bruk sånn til hverdags. Første runde med shopping endte med et sett bestående av halskjede og armbånd. Ser ganske fint ut i fargene, men er jo spent på om det kommer til å passe. Selv om jeg ikke har ørti dobbelthaker, så har jeg heller ikke svanehals, så det kan jo være at halskjedet rett og slett blir for kort.

Jaja, for 130 kr (inkludert shipping) så tåler jeg det nok om det ikke er brukbart.  (Hei, venner og kjente – kanskje dette blir julegaven deres…? )

Kupp nr. 2 - kanskje. Vel, kupp og kupp, funker det kan det kanskje brukes til dongeri?

Men handleiveren gav seg ikke med dette. Jeg kom nemlig over et armbånd til – også det påstått å være i sølv (og med ca. like mye tiltro fra min side…). Jeg liker enkle ting, spørsmålet er bare om det er så enkelt at det bøyer seg og krøller seg og er helt ubrukelig. Jaja, jeg handlet forholdsvis billig denne gangen også (73 kr) så jeg overlever vel.

Shop ’till you drop

Det er litt sånn det føles i disse dager. Hvis noen lurer – jeg klarte ikke dy meg. Skoletter (ankelboots) er innkjøpt og jeg lurer på om det ikke snart blir kaldere i været så jeg i all anstendighets navn kan bruke dem.

Noen ganger er det bare for fristende...

De er nemlig litt foret inni så så lenge det er noenlunde sol og sommer kan jeg ikke godt bruke dem. Vel er jeg en frossenpinn, men det får være grenser.

Men nå er det innkjøpsstopp .

Øyner imidlertid håp for å kunne fortsette “prosjekt trim” snart. Det kranglete kneet er i ferd med å bedre seg, så neste uke er jeg nok i gang igjen. Heldigvis ser det ut til at jeg slipper  å mase på lege. Smertestillende gel, massasje (egenpåført) og spikermatte har gjort det slik at nå er mesteparten av smerten vekk, og jeg gruer meg ikke lenger for å gå ned trappa.

Litt dumt at jeg ikke kan dra på trening i dag, men får kompensere med å lage fisk til middag. Da jeg var på familiebesøk i sommer så ble jeg påminnet om at jeg egentlig synes plukkfisk er godt, så nå er 400 g frossen torsk innkjøpt og ligger til tining på benken. Husker jeg ikke feil så skal det da bare være å koke fisk, lage en hvit saus og tilsette løk samt salt så er saken i boks – jeg mener- på tallerkenen. Og så kokte poteter naturligvis.

Skulle hatt flatbrød også, men det liker jeg best å bake selv så jeg gidder ikke kjøpe.

Hvilket minner meg om at når høsten kommer så får jeg kanskje ta en bakeøkt.