Litt kompensering

For å kompensere for mange måneder uten skriving så oppdaterer jeg en ekstra gang .

Har nå vært på golfbanen og skjønner veldig hvorfor jeg gikk kurs. Siden jeg fremdeles er en kløne av dimensjoner, så valgte jeg også denne gangen den såkalte “Pay & play”, dvs. nihullsbanen. Dels fordi jeg ikke vil fomle det til for alle andre som spiller på den store banen og dels fordi det faktisk pågikk en lokal konkurranse på 18 hullsbanen da jeg kom. Ergo er det tryggere å gå på den lille.

En runde ble fullført i fin stil. Jeg så ikke en levende sjel og fullførte vel på en drøy time. Har jo litt kjørevei for å komme dit så jeg syntes nesten det var for galt å dra hjem så fort, så etter en liten forfriskningsspause i klubbhuset (Fanta + salte nøtter), så labbet jeg i vei for å ta runde to. Da hadde det kommet litt flere folk så to grupper til skulle ut på banen (2 menn + en dame med to gutter). Jeg stilte meg pent opp og ventet. Stusset litt på at dame og gutter allerede var kommet til hull 2, men OK, alle er jo flinkere enn meg så de hadde sikkert bare spilt godt. Jeg ventet til mennene var ferdig og gikk mot neste hull så startet jeg.

Det gikk rimelig greit. Jeg kom meg gjennom hull 1 og 2 uten de helt store basketakene.

På hull 3 så “kræsjet” jeg plutselig med dame og gutter? Om de måtte vente med å slå til jeg var ferdig? Ja, sa jeg, jeg ville sette pris på det, for jeg ville helst ikke ha en golfball i hodet. Men jeg foreslo de kunne gå og ta hull 2, for da jeg hadde vært på hull 2 så hadde jo jeg sett dem på hull 1. Neida, de hadde byttet om på rekkefølgen og tatt hull 2 før hull 1.

Javelja, da blir det orden i systemet.

Men de var greie de og ventet pent til jeg hadde spilt meg unna hull 3 også før de begynte, så det gikk helt greit. Bare litt leit at jeg kom til å snike i køen, men det falt meg jo ikke inn at de rokerte rekkefølgen på det viset.  (Hadde jeg ikke alt tatt første slaget i det de dukket opp, så hadde jeg nok tilbudt dem å gå foran, men siden jeg alt var begynt så virket det litt dumt også. De var jo tross alt på banen før meg.)  Jeg spilte meg jevnt og trutt fremover. Jeg skal ikke påberope meg fantastisk fremgang, men litt bedre enn på onsdag var det jo. Nå var jeg kommet slik at jeg hele tiden vandret et hull bak de to mennene som spilte. Vi holdt ca. samme tempo så det gikk greit. Av og til måtte jeg vente litt, av og til dro de fra. Det gikk som smurt, helt til siste hull.

Da var de selvsagt ferdige med runden, men i stedet for å gå pent av banen så stiller de seg opp på andre siden av banen og begynner å slå baller mot green’en på siste hullet mens jeg står på utslagsstedet til samme hullet. Jeg vil bare ha sagt det, jeg liker ikke når noen slår baller mot meg – spesielt ikke når det er to fullvoksne menn som kan tenkes å slå langt. Golfballer i full fart er for harde til at jeg vil ha en i knollen, sånn er det bare.

Jeg ble stående å vente, men ikke pokker om de ville gi seg med tullet sitt. Tror de spilte en 5-6 baller “baklengs” før de muligens skjønte at dette ikke var så lurt, så da tuslet de til hull 1 og begynte å slå der i stedet. (Helt greit for meg for det var jo ledig).

 

Takke meg til damer og unger med vett i som er greie nok til å holde rekka.

Oi, så dødt det var her da????

Åja, det var visst meg som skulle oppdatert her. Sånn var det visst.

Vel, årsaken er at det har ikke vært stort å skrive hjem om. I den grad jeg har hatt noe å skrive så har det vært i den andre bloggen, men nå ser det ut til at det går mot slutten av båtsesongen (igjen) så jeg kan jo prøve å flytte over hit. Etter å ha sittet på min brede bak i hele sommer  (det er ikke helt sant, for jeg har faktisk gått en del turer), så er det nå på tide å hoste opp litt aktivitet igjen.

Jeg er nemlig så smått begynt å rulle i gang mitt nye forehavende: golf. Tok kurset i vår, men siden ryggen havarerte så tok det litt tid før jeg kom i gang igjen, og midtsommers synes jeg ikke det er noe stas ute i det skjønne grønne. Men til tross for enkelte regnbyger og huttetu, så er vi nå inne i en årstid som er perfekt for meg og utendørsliv, så nå har jeg faktisk ved et par anledninger tørket støvet av golfbag’en og kommet meg ut.

Like før ferien prøvde jeg meg for første gang på stor bane (18 hulls) sammen med en kollega. Vi gikk ikke alle hullene siden vi  bare hadde en kveldsstund, og jeg innser jo at når jeg bruker 23 slag på et par 4 hull, så har jeg forbedringspotensiale… Men det var en flott dag, akkurat passe varmt i været og oppholds, så jeg koste meg. Lite folk var der også så det ble ikke noe stress å komme seg unna.

Onsdag var jeg avgårde igjen. Siden jeg denne gang gikk alene så valgte jeg Pay&Play banen med 9 par 3 hull. Fungerer fint som trening når man ikke er flink og ikke vil gå i veien for andre. Trasket rundt i halvannen time og  slo meg aldeles uti skauen med opptil flere baller (pokker ta). Innser jeg må handle fler når jeg drar opp igjen. Noen havnet nemlig i vannhindre og var dermed veldig hinsides redning. Det begynner å bli tynt i lageret. Kun 4 baller igjen og dem mister jeg lett…

Hva sitter jeg her for? Ja, si det. Tenkte jeg måtte vekke bloggen opp fra koma, men skal straks “sale på” og hive meg og bag i bilen. Tenker det blir pay&play i dag også siden det sikkert er en del folk på banen på en søndag. Ser på yr.no at det er ventet regnvær så får ta med regndress for sikkerhets skyld. Æsj! I går så det jo ut som det skulle bli oppholds i det minste.

Trø, trø, trø

Sånn er det med dobbeltblogging. Det har ikke blitt så mye skriving her i sommer siden mye fokus er gått med til båtprosjekt og ditto blogg, men nå ser det ut som jeg får flytte over hit igjen.

Etter sommerferien så har dårlig samvittighet meldt seg litt på banen. Burde kanskje røre meg igjen? Snart? Så de siste par ukene har jeg gjort nettopp det. Har ikke kommet så langt som til treningssenteret enda, men har tørket støv av sykkelen igjen. Siste uke ble det tre dager med “sykle til jobben”. Synes egentlig det må være såpass når jeg ikke trimmer på annet vis. Har satt meg fore å sykle litt lenger utover høsten i år så i forrige uke ble det innkjøp av Helly Hansen regndress for sikkerhets skyld. Det regnsettet jeg kjøpte på Europris i fjor holdt bokstavelig talt ikke vann. I allfall ikke mer enn 5 minutter.

Har enda ikke fått prøvd det (har vært finvær) men hvis værmeldingen holder stikk så kan det by seg en sjanse eller tre i helga.

Småkryp

Blæh! Insekter.

Jeg er en av dem som sliter med fobier. Min fobi er insekter. Alt som har mer enn 4 bein gjør meg panisk i større eller mindre grad. Har de vinger i tillegg så hjelper det ikke særlig mye. Og flått. Hater de småkrypa også. Som man vel kan tenke seg er ikke august min favorittmåned. Det summer og svirrer og kryper og kravler overalt og det å dra meg med på tur er en lidelse, både for meg og for dem som er med på turen forøvrig. Panikk er ikke pent syn…

Opp gjennom årene så har jeg jo lært meg noen triks. Et av dem er å holde meg unna skog – iallfall i juni/juli/august. Et annet er å informere omgivelsene om at “Hei, jeg er fobiker så det er veldig lite lurt å ha meg med i slike omgivelser akkurat nå. Bare dra dere, det er helt greit for meg å vente.” Men av og til slår taktikken litt feil, for jeg prøver jo å strekke meg litt jeg også for ikke å bli for sær. Så jeg prøver å røre meg hvis turen går i noenlunde åpent lende og hvis jeg har en “fluktrute” klar.

I dag skar det seg. Jeg ble lokket med på tur  i noe som hørtes noenlunde greit ut. Det var vei så godt som hele turen. Jeg tok sjansen og bommet noe så grassat. Det var riktignok vei, men den var gjengrodd og gikk mellom skyggefulle trær. Gjett hvor fluer og andre insekter koser seg? Jepp. Nettopp. I den litt fuktige og skyggefulle skogen, og insekter skjærer ikke klar av veien, for de flyr nemlig. Jeg koste meg ikke. Det surret og svirret og summet og panikken kom stadig nærmere. Muggen stemning smittet over på turfølget som selvsagt ikke hadde tenkt på forholdene blant ” de skyggefulle”. Normale folk tenker jo ikke over sånt. Klarte heldigvis å  holde panikken unna, men entusiasmen for turen var heller laber. Synd egentlig, for jeg ville faktisk likt det på en litt annen årstid. Ser for meg at det ville vært innmari fint på en kald, klar høstdag eller tidlig på våren – før insektene våkner.

Pokker så upraktisk fobi, til tider.

Dagens trim

I dag  ble båtliv byttet ut med god gammeldags trim til fots. Turen gikk til Varnes fort og deretter til Varnes fyr. Jeg har vært på de kanter før, første gang var en mildest talt smånifs opplevelse, ettersom veiene utover er mildt sagt smale og ender i et villnis av dimensjoner. Siste del av kjøreveien er veldig lite kjørbar for å si det slik.

Senere har jeg parkert lenger vekk og heller brukt beina. Det er bedre for både kropp og sjel akkurat der. Det viste seg ganske fort at den ene delen av ruta som sto på kartet ikke var veldig gangbar. Det var bratt og ulendt og i tillegg lå det en del trær som hadde blåst overende akkurat over stien. Det fristet ikke.

Dermed ble det en liten snarvei, gjennom tunnelen som av en eller annen grunn er laget langt inni skauen der. Tror nok den var en del av fortet i sin tid, men i dag står den ubrukt. Man kan jo diskutere hvor lurt det er å gå gjennom en tunnel når man ikke har lykt med seg, men tunnelen er i grunnen ganske kort så hvis man går litt pent og forsiktig så begynner man å øyne lyset fra utgangen i det man mister lysskinnet fra inngangen, så med litt varsomhet går det bra. I dag hjalp det også å møte noen mer velutstyrte vandrere som var på vei i motsatt retning – med lommelykter og hodelykter.

Vel, etter fortet gikk ruta langs en skogssti ut til fyret. Der har jeg også vært før. Dengang endte det med knall og fall pga. regnvåte steiner. I dag var værgudene snillere så jeg holdt meg pent på beina hele turen. Hadde bevisst valgt å ikke ta med kaffe på turen, men angret litt ute på fyret. Der hadde det i grunnen vært greit å sette seg ned i finværet med en kopp.

Vekselbruk

Det går litt dårlig med oppdateringene her denne uka. Årsaken er enkel, jeg er travelt opptatt med “mat” til min andre blogg. Jeg er nemlig kommet et hakk lenger i mine planer om å bli båteier. Jeg har funnet en båt jeg liker (i allfall ut fra bilder) og som  har en pris jeg kan leve med. Så de siste dagene har gått med til mailing og kontakt med bank og sjekk av muligheter for å bygge om båt litt – hvis jeg altså ender med å kjøpe. Det er jo ikke sikkert,  men det kan være godt å ha beredt grunnen i fall jeg finner en annen båt ved en litt senere anledning.

Men jeg har ikke helt falt av lasset, det har da blitt noe trim denne uka også. Mandag var bilen på verksted så da gadd jeg ikke stresse med å dra på trening også. For å døyve den dårlige samvittigheten så syklet jeg til jobb på tirsdag. Onsdag var jeg med på “latmannsregatta”. Altså, jeg sier latmannsregatta for den foregikk for det meste uten vind og da blir det ikke mye aktivitet. Men været kan man jo ikke gjøre noe ved. I går kom jeg meg avsted på trening igjen (au, støl i brystkassa) og i dag ble det å ty til sykkelen igjen.

Så man rör på sej…

Motvind begge veier

Hvordan er det mulig? Har hatt min ukentlige strandvandring og jeg påstår iherdig at det må ha vært motvind begge veier. (Egentlig kan det ikke være tilfelle,  men det føltes sånn.) Tenker følelsen er forsterket av at sanden var ganske løs og tung å gå i i dag. Men blir fin trim av sånt i det minste. Kjenner det godt i leggene nå.

Bortsett fra det så har det vært ganske rolig helg. I går havnet jeg ut på handlerunde. Det slo meg med ett at sykkelhjelmen min (innkjøpt på Biltema i det  herrens år 1998) muligens ikke holdt mål lenger. Jeg vet jo innerst inne at alt mulig annet sikkerhetsutstyr er det “holdbarhetsdato” på så hvorfor skal det være annerledes med en sykkelhjelm? Uansett, jeg begav meg ut på jakt og kom hjem med denne.

Bell Ukon sykkelhjelm, siste shoppetiltak i sikkerhetens navn.

Uten å påberope meg den store kunnskapen så tror jeg det var grei handel. OK pris og formodentlig beskytter den “nøtta” litt om jeg skulle gå på trynet. Riktignok er jeg ikke fan av sykkelhjelm, for selv om jeg hadde mange rundkast på (og fra) sykkelen som barn, så kan jeg ikke huske en gang der en hjelm ville ha reddet meg fra noe som helst. Derimot burde jeg nok hatt kne-, albu- og håndbeskyttere…

Men jeg er fornøyd. Det ser ut som styrketrening og innimellomsykling begynner å gi utslag. Nå merker jeg at jeg klarer å sykle opp stigninger (til og med sittende) som jeg før ikke ville hatt sjans til å klare. Det er bra for selvtilliten og sier meg at jeg får litt uttelling for anstrengelsene, og nå er jeg jo kommet inn i rytmen også. 2 styrketreninger i uka og hvis jeg har tid så sykler jeg til jobb en dag eller to innimellom, -og går søndagstur. Tilsammen blir det ganske mye mer aktivitet enn det jeg klarte å oppvise for bare 2 år siden. Og så plusser jeg på med seiling på en del onsdager framover. Det er jo frisk luft og litt aktivitet i allfall, selv om graden av aktivitet er sterkt avhengig av været.

Litt sliten

Kjenner det i kroppen at det har vært travel uke. I tillegg til aktivitetene som ble nevnt i forrige innlegg så var jeg omsider med ut og seilte i går, og selv om det ikke var den tøffeste økta jeg har vært med på (fint vær og moderat vind) så ble det masse frisk luft og noe aktivitet. Og i dag har jeg vært på trening igjen.

Det ble visst litt mye vekter for brystmuskler/overarm. Har ikke planer om å bli muskelbunt, men prøver nå å legge på litt fler vekter innimellom. Selv om det er en stund siden siste økning så har det også vært noen uker med litt redusert trening, så jeg kjenner det godt. Siste repetisjon er tung.

Men blir så sprek så, håper jeg.

I morgen tar jeg sikte på ny “sykle til jobben”. Det føles litt mindre trim-aktig ettersom det er transportetappe, og ettersom jeg nå fant en kortere vei, så letter det litt på tidspunkter jeg må opp på om morgenen også. Og da er det jo greit.

Tråkker i vei

Nå begynner det å hjelpe litt. Trening i går (styrke) og i dag tok jeg sjansen på at bjørka hadde moderert pollenutslippene såpass at jeg kunne ta sjansen på å sykle til jobb. Valgte i tillegg en rute som ikke går gjennom så masse skog. Eller – jeg sykler jo på vanlig bilvei, men langs min vanlige rute så må jeg forbi en ganske røslig klynge med bjørketrær. Ny rute medførte en annen fordel også – 5 minutter kortere vei. Det er muligens ikke noen fordel med tanke på trim, men absolutt med tanke på at jeg skal gidde å stå opp tidligere for å sykle…

Litt labert for tida

Uff, jeg som var så godt i gang med å være aktiv… Nå ser det ut som helligdagene i mai helt har knekket skjemaet mitt. Eller…jeg er i ferd med å jobbe meg inn igjen . Torsdag dro jeg på trening. Kjente det godt i skulder/brystmukulatur etterpå, for jeg fortsatte med samme mengde vekter som der jeg slapp før alle fridagene kom dumpende. Litt støl på fredag, kan man si.

I går var jeg hjemmedaffende. Dvs. jeg fikk unna litt husarbeid, men det er en enkel sak når man har robotstøvsuger og tørrmopp. Fjerner knappest noen kalorier da. Men det ble både renere og ryddigere. Pga. litt turing og litt latskap hadde leiligheta begynt å “flyte” litt igjen og det kan vi jo ikke ha noe av når jeg fikk det så bra etter vårens rundvask. Men nå er jeg i rute igjen med den delen .

Lørdagskvelden ble tilbragt med Melodi Grand Prix -titting hos en venn. Siden jeg var invitert på mat, så hadde jeg med drikke og fant det best å sykle. Strengt tatt er sykkel kjøretøy det også, men har aldri hørt om alkotest av syklister så jeg lot det stå til. Den ølen jeg drakk til maten var vel så godt som ute av systemet igjen før MGP var over så jeg var vel rimelig sykkelbar. Særlig når det ikke var andre trafikanter ute langs veien halv 1 om natta. Men jeg kan jo la den turen telle som litt trim.

Ser forøvrig at jeg kan begynne å ta sykkelen litt til nåde igjen. Den har jo stått i boden nå i pollensesongen, men ser ut som det begynner å gi seg litt. Har stoppet med allergipille nå og kjenner bare svak kløe i øynene. Det får duge!

Dagen i dag startet med strandvandring. Sanden var rimelig løs og tunggått så det ble bra med trim av en times vandring. Det ble mye luft også. Det blåste ikke så fælt her jeg bor, men var tydeligvis en annen vindretning som tok ute på stranda, for der var det friskt. Heldigvis var det motvind på “utovertur” så det var behagelig å gå tilbake til bilen. Etter endt strandtrim fikk jeg med meg en venn for å se etter den geocachen jeg var på jakt etter mandag. Med gode sko og et par ekstra øyne ble cachen funnet og registrert i “samlingen”. Som takk for hjelpa hadde jeg invitert mitt “ekstra par øyne” på en kopp kaffe på en dertil egnet kafe, men klokka gikk fortere enn strengt tatt planlagt så det ble “neitakk” til kaffe. Får heller ta det igjen en annen gang.

Nå har jeg 4 cacher registrert som funn og bare en av dem har jeg funnet “helt av meg selv alene”. Det er nesten litt juks det der. Men på den annen side er det morsomt at turkameraten er blitt litt grepet av jaktiver også. Det inspirerer jo til litt andre turer enn bare de som gås til daglig.

I morgen skal bilen på service, så da blir det ikkeno’ trim. Må levere bilen i otta for å få det til å passe med jobb og da er jeg sikkert temmelig lat i kveldinga.